Ledere av de baltiske statenes parlamenter sier de vil støtte et regionalt initiativ for ikke å ta inn russere på turistvisum, selv om de vil se en avgjørelse på EU-nivå som en prioritet.

Litauens Seimas-taler Viktorija Čmilytė-Nielsen sa til journalister tirsdag at visumrestriksjoner også ble diskutert på møtet med foredragsholdere for nordiske og baltiske statsparlamenter som ble holdt i Kaunas etter hennes invitasjon. Talerne for parlamentene i Finland, Sverige, Danmark, Norge, Island, Litauen, Latvia og Estland deltar.

«Jeg ser det fornuftig av EU ikke lenger å utstede turistvisum til russiske statsborgere, siden dette i hovedsak er vår prinsipielle tilnærming. Men hvis en slik konsensus ikke blir funnet i nær fremtid, bør selvfølgelig regionale beslutninger og individuelle beslutninger vurderes,” sa V. Čmilytė-Nielsen.

«Det er en diskusjon, det er en diskutert sak i praktisk talt alle parlamenter,» sa hun under et besøk i Jonava-distriktet, Rukla, med kolleger fra Estland, Latvia og fra Finland.

Presidenten for Seimas påpekte at Litauen tok beslutningen i mars om ikke å utstede visum til borgere i Russland og Hviterussland, hun sa at hun ville vurdere en felles europeisk beslutning som en prioritet.

Jeg ser det fornuftig i EU å ikke lenger utstede turistvisum til russiske borgere, fordi dette i hovedsak er et spørsmål om prinsipiell tilnærming.

Den latviske Saeima-taleren Inara Mūrniece sa at det latviske parlamentet fortsatt diskuterer dette spørsmålet, og at de fleste parlamentarikere er enige om å ikke lenger utstede visum til russiske statsborgere og kun utstede dem av humanitære årsaker, slik som Litauen.

Hun sa at hun fortsatt trodde på muligheten for EU til å nå en konsensus, og minnet om at Fellesskapet, som i utgangspunktet var uenig om den gradvise innføringen av andre sanksjoner mot Russland, også fant et kompromiss til slutt.

«Vi trenger hele EU med oss. Men hvis vi ikke kan nå en konsensus innenfor EU, er vi klare til å ta våre egne beslutninger. Vi får se. Først kan det virke som om det ikke er noen «det er ingen mulighet for oppnå en konsensus (…). Jeg er overbevist om at Litauen, Estland og noen andre land har en klar visjon om hvordan de skal reagere på denne situasjonen», erklærte lederen av parlamentet latvisk.

Speaker i det estiske parlamentet, Jūris Ratas, håpet også EUs utenriksministre ville komme til et kompromiss når de møtes i Praha neste uke.

«Hvis dette ikke er mulig, er det klart at Estland ville ønske en regional konsensus mellom de baltiske landene og Polen (…). Regjeringen må gjenoppta disse diskusjonene. Selvfølgelig støtter jeg (vedtaket regionalt – SNB), men For det første ville det ha mye større innflytelse hvis vi klarte å finne en kompromissløsning på EU-nivå, sa han.

Eduskuntas finske styreleder, Matis Vanhanen, sa at hans lands regjering også diskuterte muligheten for å utstede visum til russere kun av humanitære årsaker, men understreket at EU ikke kan forbli delt.

«Hvis vi er splittet ved å ha ulik politikk, vil det svekke oss sterkt. Så målet vårt er å finne en løsning på EU-nivå. Ellers vil jeg ikke spekulere i hva den neste vil bli,» sa Vanhanen.

Han understreket at debatten om dette bør finne sted i parlamentet i september, men beslutningene vil avhenge av den finske regjeringens stilling.

Etter at Kreml-styrker invaderte Ukraina, var Litauen et av de første EU-landene som begrenset utstedelsen av nye Schengen- og nasjonale visum til russiske statsborgere.

Tallinn har gått enda lenger og lar ikke russiske turister med allerede utstedte estiske Schengen-visum komme inn i landet.

Den tsjekkiske republikk, som for tiden har EU-presidentskapet, har foreslått at et visumforbud for alle russiske statsborgere kan utfylle sanksjonene fra fellesskapet mot Moskva.

Berlin er imidlertid ikke enig i denne avgjørelsen. I følge den tyske kansleren Olaf Scholz er invasjonen av Ukraina «ikke det russiske folkets krig, det er Putins krig».

Litauens utenriksminister Gabrielius Landsbergis kunngjorde tirsdag at dersom EU ikke klarer å komme til enighet om visumspørsmålet, vil de baltiske statene, Polen og muligens Finland benytte «muligheten til å søke en regional løsning».