Mens spekulasjonene øker i forkant av fredagens etterlengtede kunngjøring av vinneren av Nobels fredspris, spekulerer observatører i at komiteen som velger ut vinneren(e) kan bruke anledningen til å ringe alarmklokkene over krigen i Ukraina eller klimaendringer.

Eksperter er uenige om hvem som skal motta prisen.

I følge en leir vil dette året feires for kritikk av Russlands president Vladimir Putin for å ha invadert Ukraina.

Den andre siden av barrikadene mener at årets dusør vil være knyttet til behovet for å raskt finne måter å takle global oppvarming.

Muligheten for en overraskelse kan imidlertid ikke utelukkes – kanskje vil de fem medlemmene i Den Norske Nobelkomité overraske ekspertene med et helt annet valg. I år har det kommet inn totalt 343 høyt klassifiserte søknader så langt.

Henrikas Urdal, direktør ved Oslo Fredsforskningsinstitutt, mener at den hviterussiske opposisjonslederen Sviatlana Cichanouskaya og Kreml-kritikeren Alexei Navalnyj, som sitter dager i fengsel, begge bør være vinnerne av denne prestisjetunge prisen.

«Begge er de viktigste pådriverne for fredelig demokrati i deres land,» sa han. «Og A. Navalnas og S. Cichanouskaya er også veldig innbitte motstandere av krigen mot Ukraina.»

Oslo, hvor fredsprisen deles ut, har ikke sett en så tett konflikt mellom to land siden andre verdenskrig.

Komiteen kan også fordømme Putins krig ved å gi en Nobelpris til de som dokumenterer påståtte krigsforbrytelser i Ukraina, som Den internasjonale straffedomstolen (ICC) eller den digitale etterforskningsgruppen Bellingcat.

Nå eller aldri

Og hva med den ukrainske presidenten Volodymyr Zelensky, en emblematisk figur for landets motstand og, ifølge bookmakerne, en av favorittene til å motta prisen?

– Komiteen vil trolig være veldig forsiktig med å gi en dusør til en krigførende president…selv om Ukraina er på forsvarernes side og ikke fortjener det, sa Urdal. «Grusomhet er uunngåelig på Ukrainas side.»

Tusenvis av mennesker over hele verden er kvalifisert til å nominere kandidater til prisen frem til 31. januar, inkludert medlemmer av parlamentet og kabinettet fra alle land, tidligere prisvinnere og noen universitetsprofessorer.

Medlemmer av Nobelkomiteen sto også fritt til å presentere sine nominerte på årets første møte, som ble holdt kort tid etter at Russland invaderte Ukraina 24. februar.

Noen kommentatorer sier at innsatsen for å takle klimaendringene fortjener en Nobelpris etter nok et år preget av ekstreme værhendelser, inkludert en rekordstor hetebølge i Europa og ødeleggende flom i Pakistan.

FNs klimaeksperter ga en sterk advarsel i en ekstremt dyster rapport i april.

«Hvis vi vil begrense global oppvarming til 1,5 grader Celsius, må vi handle her og nå,» sa Jim Skea, medformann for arbeidsgruppen som laget rapporten.

Ingen bonuser?

«Ved å dele ut fredsprisen [kovojantiems su] klimaendringer, vil Nobelkomiteen få en unik mulighet til å spre ideen om at alle de globale krisene vi står overfor må løses sammen, sier Oda Andersen Nyborg, leder av Norges Fredsråd.

Mulige navn inkluderer den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg og/eller hennes Fridays for Future-bevegelse, den utrettelige britiske naturforskeren David Attenborough og andre forkjempere.

FNs generalsekretær Antonio Guterres, FNs rammekonvensjon om klimaendringer og Tuvalus utenriksminister Simon Kofe, hvis eksistens i øylandet er truet av stigende havnivå, er også nevnt som potensielle vinnere.

Dersom komiteen bestemmer seg for å hedre arbeid på andre områder, kan menneskerettighetsaktivister fra Kina, Afghanistan og Iran bli anerkjent, det samme kan anti-korrupsjonsorganisasjonen Transparency International eller domstolen internasjonal rettferdighet.

Ifølge Sverre Lodgaard, forsker ved Norsk institutt for internasjonale relasjoner, er det mulig at komiteen vil avstå fra å dele ut prisen i år.

Sist gang et slikt scenario skjedde var for 50 år siden.

«Ingen kan ta laurbærene av store gjennombrudd i fred – konflikter ser ut til å aldri ta slutt og traktater ser ut til å bli brutt,» sa han til nyhetsbyrået AFP.

I fjor ble Nobels fredspris tildelt to pressefrihetskjempere – Maria Ressa fra Filippinene, hvis publisering er truet med nedleggelse, og russiske Dmitrij Muratov, hvis uavhengige avis lisens «Novaja Gazeta» er tilbakekalt.