Et neste generasjons ubemannet brannfartøy er under utvikling i Norge.

Et skip med vannskjold

Det fjernstyrte brannfartøyet utvikles av det norske teknologiselskapet Konsberg Maritime sammen med spesialister fra det kanadiske ingeniørselskapet Robert Allanis. I utviklingen av dette skipet, foreløpig kalt «Ralmander», brukes infrarød, radar og andre fjernbetjeningsteknologier. Forsvaret er også involvert i prosessen med å lage dette skipet.

Dette skipet blir 20 meter langt. Den vil være utstyrt med tre skumkanoner som endrer slokkevinkel med en total slokkekapasitet på 2400 kubikkmeter per sekund.

For å beskytte skipet mot varmen, vil det bli installert en spesiell enhet kalt vannskjold, som vil ventilere det.

I tillegg kan ubemannede fartøyer brukes til å slepe brennende fartøyer. Dette er spesielt viktig. Noen ganger er det mer fordelaktig å taue et brennende skip inn i havn for å åpne farvannet og sette det ut der, i stedet for å risikere at det antenner gjenstander i havn.

Vil kunne svømme i nærheten

Det antas at fordelene med ubemannede skip fremfor konvensjonelle skip utvilsomt vil være betydelige. Disse fartøyene vil kunne seile så nært som mulig brennende skip og andre gjenstander uten å risikere skade på skipets mannskap. Skipene vil være fullt autonome uten mannskap.

Bruk av ubemannede skip i havner med dette skipet kan åpne for helt nye muligheter.

Det er sant at opprettelsen av slike skip krever ganske høye kostnader, siden helt nye systemer må bygges. Likevel kan flere og flere spesialskip bli med i den globale flåten i nær fremtid.

Men brannfartøy vil være ekstremt viktige for havner. Dersom det bryter ut brann i havn eller et skip tar fyr ved kai, er det stor sannsynlighet for at brannen sprer seg vidt og dekker hele anlegg på land.

Klaipėda havnestyrker

Vi kan håpe at et slikt skip en dag kan dukke opp i havnen i Klaipėda. Spesielt siden havnen i Klaipėda ikke har et fartøy spesialisert på brannslukking.

I tillegg har Klaipėda havn allerede mange havneterminaler med høy risiko, hvor det lastes oljeprodukter, gass, gjødsel og containere, som også kan inneholde brennbare materialer.

Det er ikke for ingenting at et av de siste brannopplæringskursene i fjor fant sted ved Klaipėdos-støperiet og simulerte brannen i en container med et farlig stoff.

For rundt ti år siden, på et møte i havneutviklingsstyret, ble det nevnt at det var behov for et spesielt brannfartøy i havnen i Klaipėda. Denne posisjonen ble fremmet av brannvesen over hele landet.

Brannslokkingsfartøy er ganske dyre og brukes sjelden i havner.

Jeg husker ikke sist det brant i havnen i Klaipėda. Men det betyr ikke at det ikke kan skje.

For tiden brukes havneslepebåter til å slukke branner i havnen i Klaipėda. Det er også et 56 meter langt søke- og redningsskip «Shakiai» i havnen, utstyrt med fire brannkanoner. Dette skipet er overlevert og brukes av den litauiske hæren til å søke og redde mennesker, samt beskytte mot oljesøl og branner.