En undersøkelse utført av Kantar TNS og det norsk-litauiske handelskammeret (NLCC) viste at litauere liker Litauen mest for følgende ti ting:

1. Evne til å reise fritt rundt i verden;
2. Vakker og ren natur uten naturlige elementer;
3. Kompakt land, korte avstander;
4. Rask Internett er tilgjengelig overalt;
5. Et av de eldste språkene i verden;
6. Menneskene som gjør landet kjent;
7. Landets historie;
8. Unike tradisjoner og mat bevares og pleies;
9. Prestasjoner innen teknologi;
10. Fire årstider.

I en lignende studie er noen svar fra nordmenn og litauere like. Egenskaper som har utviklet seg over lengre tid trekkes imidlertid også frem i Norge:

1. Ordfrihet;
2. Naturens mangfold;
3. Nordmenn elsker å reise i landet sitt;
4. Likestilling;
5. Jevn fordeling av befolkningen over hele landet;
6. Det meste av befolkningen lever godt;
7. norsk eierskap;
8. Relativt små sosiale forskjeller;
9. Vintersport;
10. Høye skattesatser og høy trygd.

Foto Scanpix/Oslo sentrum

Dra nytte av det han ikke hadde før

Jurgita Račkytė-Vilimė, leder for markedsundersøkelser og analyse i Kantar TNS, nevner at litaueres kjærlighet til frihet og reise kan ha blitt påvirket av begrensningene som ble lagt på disse tingene under okkupasjonen. Respondentene ga de laveste vurderingene til utdanning og forretningsmiljø.

«Nå regnes friheten til å reise som den største verdien, og naturen er fortsatt et viktig grunnlag for identitet og forbindelse med Litauen. Historiske emner er ikke rangert først når det gjelder viktighet, selv om «de er på topp ti», – 15 minutter forklarer J. Račkytė-Vilimė. Ifølge henne bestemmes forskjellene mellom svarene til litauere og nordmenn av spørsmål om identitet og historisk erfaring, samt verdiskalaen – hva som er viktigst for en person.

Foto fra personlig arkiv/Jurgita Račkytė

Det er imidlertid ingen hemmelighet at en av destinasjonene for utvandring fra Litauen er Norge, men ifølge J. Račkytė-Vilimė spiller økonomiske insentiver ofte ikke den siste rollen i beslutningstakingen om emigrasjon. Det er derfor mulig at dette landet, på grunn av Norges høye sosiale beskyttelsesnivå, vil bli en magnet for utvandrere.

«På den annen side viser mange studier at materiell velvære alene ikke garanterer lykke,» legger J. Račkytė-Vilimė til.

Kontrast mellom natur og hardt arbeid

Styreleder i NLCC Steinas Ove Sektnan forklarer forskjellene mellom litaueres og nordmenns kjærlighet til hjemlandet gjennom landenes økonomiske situasjon. Ifølge ham ligger Norges suksess i oljeressursene, som har tiltrukket utenlandske investeringer. De resulterende midlene støtter norsk økonomi og øker levestandarden til innbyggerne, noe som er vanskelig å undervurdere. Litauere var mindre heldige med naturressurser, så situasjonen er annerledes.

NLCC Photo/NLCC Styreleder, Stein Ove Sektnan

«Litauen måtte bruke den lange tradisjonen med hardt arbeid for å skape velstand for sine innbyggere. Følgelig vurderes aspektene som bidro til opprettelsen av landet og dets styrking,» svarte SOSektnan. Han var imponert over det faktum at det litauiske språket har blitt bevart gjennom tidene, noe som har motstått både den sovjetiske okkupasjonen og de tidligere vanskelighetene.Han nevner også at litaueres tilknytning til landets tradisjoner kan være et middel til å oppfordre emigranter til å vende tilbake.

«Jeg ser at litauere oppriktig prøver å bo sammen med familie og venner. For en god del av folket er for eksempel en av de beste underholdningene å være på en gård, nær naturen, med mens den overordnede grunnen fortsatt er frihet til å reise, er det en positiv ting ettersom innbyggerne drar nytte av denne muligheten,” legger styrelederen for NLCCs styre.

En annen grunn til forskjellene er statens holdning til personen. Dalius Kaveckas, styremedlem i NLCC som har bodd i Norge, men returnert til hjemlandet, sier dette gjenspeiles i den norske befolkningens tillit til landets institusjoner, som typisk når 70-80 %. bedre, beboerne føler det ikke ennå.

«Dessverre føler mange mennesker i Litauen fortsatt at selv om de betaler skatt, får de ikke kvalitetstjenester som de allerede har betalt for gjennom skattesystemet,» sier D. Kaveckas.

Ifølge J. Račkytė-Vilimė bestemmes forskjellene mellom svarene til litauere og nordmenn av spørsmål om identitet og historisk erfaring, samt verdiskalaen – hva som er viktigst for en person.

En annen viktig faktor er involvering av norske borgere selv i å løse landets problemer, bestemt av langsiktige demokratiske prosesser. For å eliminere dette gapet i vårt land er det nødvendig at staten, bedrifter og offentlige instanser engasjerer seg.

«I Norge er om lag 80 % naturlig valgdeltakelse ved valg på ulike nivåer, som i Litauen svinger rundt 50%. Det norske samfunnets aktive involvering i landets beslutninger og tilliten til institusjonene vitner om sterke demokratiske tradisjoner», forklarer D. Kaveckas .

Mangel på positivitet og selvtillit?

D. Kaveckas understreker viktigheten av positivitet i landet. Ifølge ham har Norge forstått at en positiv presentasjon av seg selv i verden er motoren i markedsøkonomien og personlig velvære.

Personlig arkivbilde/Dalius Kaveckas

«Nordmenn forstår at blaster og selvhån ikke skaper forretningsmuligheter. Litauiske institusjoner ville i stor grad oppmuntret til positiv tenkning i landet hvis de kommuniserte ikke bare negative, men også positive forskningsbaserte anmeldelser av litauiske innbyggere. Dette lyset på slutten av tunnelen» mangler ofte sårt for å skape en god atmosfære i samfunnet og vilje til rask fremgang”, forklarer et medlem av styret i NLCC.

Han argumenterer for positivitet som en løsning på problemet fra egen erfaring: D. Kaveckas dro til Norge i begynnelsen av uavhengigheten, men returnerte i 1996 til Litauen. Etter å ha sett hva landet gikk igjennom på den tiden, forsto han tydeligere at i Litauen er det nødvendig å heve selvtilliten og utvikle evnen til å tenke og handle positivt.

«Bedrifter og institusjoner i landet er fortsatt i ferd med å komme seg på beina igjen. Den ene krisen etter den andre. Folks mistillit og negative holdning til seg selv, sin virksomhet og sitt land ble sterkt følt. Folk ønsket svært raske endringer og resultater, men prosessen gikk sakte, og korrupsjon og mangel på kunnskap stoppet endringene Manglende evne til landets institusjoner til å arbeide raskt og effektivt for å hjelpe innbyggerne med å navigere i overfloden av lovmotsigelser var tydelig og bare forverret frustrasjonen. Det manifesterer seg i nye bølger av emigrasjon. Men overfloden av muligheter og talentet til det litauiske folket til å skape og handle var tydelig og ga resultater «, – 15 minutter sa D. Kaveckas.

Nordmenn forstår at skryt og selvhån ikke skaper forretningsmuligheter, – forklarer D. Kaveckas.

Lenker om hvordan du kan styrke bildet av Litauen

Det er planlagt å bruke resultatene av studien for å styrke bildet av Litauen. Å fremheve fordelene ved landet, som fremheves av litauere, kan være nyttig for å lage kommunikasjons- og markedsføringsstrategier, sier Daina Kleponė, leder for «Versli Lietuva». Hun legger til at det er viktig for bedrifter å vite årsakene til at litauere elsker Litauen, som kan bruke dem i sin virksomhet og bidra til å skape Litauens image i lokale og globale markeder.

«Det hjelper å identifisere hva litauere verdsetter, hva som er viktig og hva som tiltrekker seg oppmerksomhet, skiller det fra mengden. Vi hører ofte frykt for at Litauen er et lite land, at vi er usynlige i verden. Men det er nettopp dette, med et av de raskeste Internett i verden, som blir vår fordel. Vi er i det geografiske sentrum av Europa, vi kan raskt og enkelt nå enhver by i Litauen, og talentene kan lett forstå potensialet sitt i blomstrende virksomheter i regionene , understreker D. Kleponė.

Lukas Balandios / foto 15min / Daina Kleponė

De viktigste grunnene litauere siterer – friheten til å reise og landets natur – åpner muligheter ikke bare for individuelle borgere, men også for bedrifter. For eksempel offentliggjøring av litauiske anliggender.

«Når utviklede land mangler grøntområder og drikkevann, nevnte litauiske innbyggere vakker og ren natur som den andre grunnen til deres kjærlighet til Litauen. Derfor kan Litauens natur og skjønnhet være en flott bakgrunn for kommunikasjon, noe som ikke bare vil være en fordel for næringslivet. , men også bidra til å skape Litauens image”, forklarer lederen av “Verslios Lietuvos”.

D. Kleponė mener at litaueres kjærlighet til landet på grunn av dets historie og tradisjon kan være til hjelp for å skape autentisk underholdning, opplevelser eller produkter.

«Teknologisk fremgang og autentisitet kan bli spesifisiteten til landets virksomhet og tiltrekke seg enda mer oppmerksomhet. For eksempel er litauiske linprodusenter allerede kjent i verden for sin høye kvalitet, naturlige og autentiske produksjon», forklarer D. Kleponė.

Styreleder i NLCC, SOSeknans, legger til at Litauens teknologiske fortrinn og det nevnte høyhastighetsinternettet styrker landets posisjon på den internasjonale arenaen.

«Å etablere en virksomhet i et annet land krever tillit, ambisjoner og makt. Det raske internett viser at det er et moderne og synlig globalt perspektiv og at virksomheten kan jobbe i det elektroniske rommet med en stor lettelse,» sier SOSektnan.

På den annen side nevner han at det også er utfordringer med å promotere norske bedrifter i Litauen. Styrelederen i NLCC sier det er mangel på ingeniører og arbeidere innen overnatting og mattjenester. Problemet ville være løst hvis emigranter returnerte, som SOSektnan sier virker mer pålitelige enn innvandrere fra urolige østlige stater.

D. Kavecks nevner også fortsettelsen av lignende forskning. Ifølge ham skal det rettes oppmerksomhet mot områder hvor Norge og Litauen har store likheter og store forskjeller. Dette vil gi muligheter for samarbeid. I følge styremedlemmet i NLCC hadde den nåværende studien som mål å styrke litauernes positive holdning til seg selv.