Assosiativt redaksjonelt bilde.

– I et intervju sa du at du teller året fra midtsommer til midtsommer. Hva gjør denne ferien så spesiell for deg, annet enn å være en av de mest populære Janinas i Litauen?

– Betydningen av St. John endres aldri for meg. Jeg tror jeg også teller året fra sankthans til sankthans fordi det er veldig knyttet til naturen og det blir når dagene begynner å bli kortere. Du vet, når alderen din øker, da innser du en viss betydning av denne transformasjonen og verdsettingen av livet. Og så inkluderer tankene om midtsommernatten ikke så mye en visjon om sprudlende champagne, men en visjon om refleksjon.

Jeg forbinder derfor denne høytiden mer med begynnelsen av forvandlingen. Når du gleder deg så mye til sommeren, og det viser seg at denne vakre sommeren på sitt fineste, vakreste, har sin andre side – innser du at fra nå av vil nattemørket begynne å knuse minuttene av hver dag. Så nå forbinder jeg heller midtsommer ikke engang med navnet Janina, men med lovene om menneskeliv, skjebne og natur.

Tidligere var det mye folk på denne festivalen, så minket rekkene deres. Fordi Janinas også minker. Og hvis du sier at jeg er en av de mest populære Janinaene, kan jeg spøke med at Janinas popularitet kan øke ytterligere, for jeg vet ikke når jeg vil kunne gi fra meg plassen min i denne feiringen til en annen Janina. For i dag er det ikke populært å gi dette navnet til babyer som kommer til verden. Jonukas er mer populært, og Janytė, Janina er ikke populært, og jeg vet ikke hvorfor.

Når du ser på kalenderen ser du mange gjentakende navn – du kan se at navnedagen deres er 4-5 ganger i året. Og Janina, Antanas, Peter, Povilas, Ona er ikke på kalenderen for andre gang. Det er derfor disse navnene virker unike for meg – de er suggestive, imponerende. Jeg håper at en dag, som de sier, vil bruken av dette navnet reduseres til et minimum og så vil det komme en vekkelse – disse navnene vil plutselig dukke opp igjen. Og igjen vil vi ha Janinas, Antanas, Onas.

Og i dag er jeg glad for at navnet mitt bare nevnes en gang i året, og jeg synes det gir mer mening enn mange andre.

– Og bursdagen din er en spesiell dag – du feirer den 8. mars, når du feirer den internasjonale kvinnesolidaritetsdagen. Hva synes du om denne høytiden og den pågående debatten om den som en arv fra sovjettiden?

– Jeg legger ikke vekt på bursdagen min, som ikke er som et utgangspunkt for meg for å reflektere over året som har gått den dagen, så jeg legger heller ikke vekt på kvinnedagen.

For meg er en bursdag en vakker dag mellom kjære, men for meg er den ikke sammenlignbar med refleksjonene til Saint John. Da jeg feiret bursdagen min 8. mars, hadde jeg så mange forskjellige milepæler. I sovjettiden var 8. mars blitt en dag med arbeidsledighet. Så denne sovjetiske høytiden ga bursdagen min en fridag, og det var en høytid som ble feiret av både menn og kvinner, og hele byen var dekorert med blomster. Så var det en periode med skam da jeg, med bursdagsblomstene jeg ble tilbudt i armene, fikk slike blikk: wow, her er den sovjetiske kvinnen som blir gratulert og som vil feire 8. mars Sovjet.

Nå føler jeg at feiringen er når den blander seg organisk. For å være ærlig, hvis 8. mars ikke ble markert som en helligdag, tror jeg ingen ville blitt berørt. Jeg vil gjerne tenke på kvinner og deres ansvar gjennom året, ikke bare på denne dagen. Jeg er kanskje gammeldags, men for det meste tror jeg kvinner kan gjøre det ingen andre kan – de har eksepsjonelle egenskaper. Og de trenger ikke 8. mars. Du trenger bare å forstå at en kvinne er en kvinne. Med dine evner, dine bekymringer, dine evner.

– Du underviser ved det litauiske akademiet for musikk og drama. Lenge ledet du Akademiets film- og tv-avdeling. Hvilke fordeler og ulemper med litauiske kanaler ser du?

– Det er ikke slik at jeg sier på en nedsettende måte at jeg ikke ser på fjernsyn, fordi det er for lavt og jeg er kun interessert i kinokunsten. Jeg ser gjennom forskjellige kanaler og prøver å finne noe nær meg. Jeg liker å se på musikalske prosjekter som «Voice of Lithuania». Det er vakkert for meg fordi jeg ser folk ikke med kunstige evner, men faktisk med visse evner. Og jeg lurer alltid på om favoritten min, som jeg ser sang, virkelig vil bli anerkjent som den beste.

Jeg ser imidlertid ikke så mye på litauiske serier. Tilsynelatende vil det komme en tid da seriene våre vil holde en høyere standard eller jeg vil være mindre krevende – så kanskje jeg kommer til å se dem også. Jeg tror litauiske såpeoperaer ikke oppfyller faglige krav, samt dramaturgiske og andre krav som kan gi folk mer enn ett minutts glede.

Det er ikke det at jeg ikke ser serier i det hele tatt, jeg ser gode utenlandske serier. Nå viser de for eksempel «Sisi»-serien om livet til keiserinne Sissi av Østerrike. Jeg er glad for å finne en litauisk skuespiller der, ser på denne serien, jeg ser steder som ble filmet i Vilnius. Det er bra at det spilles inn stadig flere utenlandske filmer i Litauen, og stadig flere av våre skuespillere deltar i dem.