Etter oppdateringen av Schengen-informasjonssystemet av statene i Den europeiske union (EU), håper innenriksdepartementet at dette vil bidra til å sikre en mer effektiv utveksling av informasjon mellom landene i dette rommet.

I følge kunngjøringen som ble utgitt torsdag av innenrikskontoret, vil oppdateringen resultere i utveksling av nye kategorier av varsler og tilleggsdata, stater vil kunne legge inn varsler om mennesker som bor ulovlig i EU, og statlige og landsinstitusjoner vil også motta mer detaljert og pålitelig informasjon.

Institusjoner vil kunne varsle savnede personer, forebyggende varsler kan innføres i systemet for å beskytte barn, ofre for menneskehandel og krigsflyktninger.

«Schengen-informasjonssystemet vil lagre folks biometriske data for å bekrefte og verifisere identiteten til personer som er registrert i systemet, inkludert fotografier, håndflate og fingeravtrykk», heter det i uttalelsen.

Departementet merker seg at varselet som legges inn i systemet vil bli tilgjengelig for alle andre som bruker systemet.

Schengen informasjonssystem er Europas mest brukte og største grensestyrings- og sikkerhetsinformasjonsutvekslingssystem.

Schengen-området omfatter 30 europeiske land, hvorav 26 er medlemmer av EU, de øvrige assosierte medlemmene er Norge, Sveits, Liechtenstein og Island.

I fjor var det det høyeste antallet ulovlige grensepasseringer i Schengen-området siden 2016

I fjor ble 330.000 fastsatt. ulovlige grensepasseringer i Schengen-området, det høyeste antallet siden 2016, ifølge data fra Schengen-barometeret.

Ifølge meldingen fra innenriksdepartementet torsdag er dette tallet 66 %. opp fra 2021. Nesten halvparten av alle migranter som ankommer ulovlig sies å ha tatt Vest-Balkan-ruten, og 1017 illegale migranter kom inn på Fellesskapets territorium gjennom den østlige grensen til Den europeiske union (EU) med Hviterussland i fjor.

Schengen-barometeret ble presentert for EUs innenriksministerråd, hvor også viseinnenriksminister Vitaly Dmitrievas deltok. Ifølge departementet ble EUs migrasjons- og visumpolitikk og Fellesskapets innsats for å yte målrettet bistand til Ukraina diskutert i rådet.

Den beste garantien for EUs sikkerhet ville være en seier for Ukraina. Derfor bør vårt hovedmål være å styrke Ukraina selv.

«(…) viseministeren ønsket velkommen initiativet fra det svenske presidentskapet til å vurdere hvordan EUs visumpolitikk kan gjøres enda mer effektiv, heter det i rapporten.

Ifølge V. Dmitrijev må EUs visumpolitikk ikke bare bli et verktøy for å kontrollere migrasjon, men også et instrument for Fellesskapets utenrikspolitikk, en effektiv løftestang i forholdet til tredjeland.

«Det er ingen tvil om at EU trenger en grunnleggende reform av migrasjonspolitikken, som endrer praksisen som brukes av fellesskapet, fordi EU-lovgivningen ikke har vært i tråd med dagens realiteter siden Den må ta sikte på å etablere klare og sikre veier for lovlig innreise i EU, hindre ulovlig migrasjon og reduser pull-faktoren», sa viseministeren i rapporten.

Ifølge V. Dmitriyev avhenger effektiviteten av EUs migrasjonspolitikk i stor grad av hvordan problemet med dens årsaker løses, han understreket også at håndteringen av ulovlig migrasjon bør starte i opprinnelses- og transittlandene.

Rådsdeltakerne diskuterte også EUs sikkerhetsmiljø, som har endret seg betydelig på grunn av krigen mot Ukraina, og nye trusler.

«Den beste garantien for EUs sikkerhet ville være Ukrainas seier. Derfor bør vårt hovedmål være å styrke Ukraina selv. Det er også svært viktig å harmonisere ambisjonene om å styrke Ukraina og forbedre det indre sikkerhetssystemet med kravene til EU-integrasjon,» sier V. Dmitrijev.

Ifølge viseministeren bør EU også engasjere seg mer i alle regioner der Russland søker å styrke sin innflytelse, «begynner med Moldova, men også med oppmerksomhet til Vest-Balkan og Sentral-Asia».