Vaidotas Žvirblys fra Vilnius er overbevist om at det er mer praktisk å kjøre på denne måten, fordi norske fiskeforhold lover å være ville – nærmeste by ligger omtrent 100 kilometer unna.
«Vi bar mat på bussen og på vei tilbake, fileter av fanget fisk,» sa den tretti år gamle bonden V. Žvirblys. Riktignok har han til neste år tenkt å fiske i Norge på en annen måte: Bussen skal frakte mat, fiskeutstyr og manta, og V. Žvirblys tar flyet.
«Vi ankom øya med ferge,» sa han. – Vi fisket rundt 100 kilometer nord for Tromsø. Det er omtrent like langt til nærmeste større butikk. Fire vennegjenger bodde i en to-etasjers hytte med to soverom, stue og kjøkken.
Fem personer skulle fiske i én båt. V. Zvirblys la ikke skjul på at noen menn, som ikke hadde beregnet styrken sin under turen og som var for slitne, først hadde dratt på fisketur den tredje dagen.
For å fiske i de norske fjordene, var litauerne overbevist om, det er helt nødvendig å ha tidevannskart og følge værmeldinger.
Med Golfstrømmen som blåser langs den skandinaviske kysten, renner vann fra fjordene inn i Barentshavet, slik at en plutselig fjære kan kantre en liten fiskebåt.
Hver båt er utstyrt med en harpun med et tau 30 til 40 meter langt og en bøye. Fiskerne stikker en harpun inn i toppen av en større fisk som trekkes til vannoverflaten, og mennene løfter den slitne og utmattede fangsten opp i båten med kroker. Litauerne måtte også bruke harpuner og kroker til fiske.
«Bølgene steg, vi gikk inn i en virvel, noe som minner om skjæringspunktet mellom Nemunas- og Courland-lagunene ved Cape Sale,» husket V. Žvirblys om den ekstreme situasjonen når en slik vind blåser, til og med en kraftig ny 6-. En 7 meter lang fiskebåt tar en stor risiko mens den seiler i havet. »
En kamp med en vanngigant
Det ble mørkt. Det gikk mer enn en time, men et litauisk mannskap kom fortsatt ikke tilbake fra sjøen. Vennene begynte å bekymre seg og nordmennene sendte en båt for å hjelpe dem. Det ble raskt klart at litauerne hadde en sjanse til å skape overskrifter i norsk presse.
På slutten av en spent dag med fiske, fanget en litauisk mann en imponerende walleye. Basert på spennet i fiskesnøret og styrken på stanga spådde nordmennene at støren som ble fanget av litauerne kunne ha veid over 100 kilo. Kampen med denne giganten av norske farvann varte i halvannen time.
«Det er mørkt, det er ingen frontlykter, kysten er ikke opplyst. Situasjonen har blitt veldig farlig, så fiskeren, overtalt av vennene sine, bestemte seg for ikke å forstyrre gjedda, men å prøve å fjerne den,» sa V. Žvirblys . fortalte om erfaringene til sine kolleger.
Han husket fjorårets rekord
Det litauiske fiskeselskapet, som ikke besøkte Norge for første gang, kalte årets fiske en fiasko: Den største torsken veide 13 kilo, og den største sejen – 19 kilo. Vaidotas smilte bare da han husket fjorårets rekord, da et av de litauiske selskapene tok frem en okse på 96 kilo!
«På den tiden kom det mange journalister og fotografer som rapporterte at dette var norsk rekord, – V. Žvirblys la ikke skjul på sin stolthet over litauerne – Fuglen ble hevet av båten med en kran.»
Hva fisket litauerne? Med spesielle fiskestenger med kunstig agn. En gang ble agnet fanget av en stør. Vannet i fjordene er krystallklart, sikten kan nå en dybde på 15 meter, så alt skjedde som i et akvarium.
«Den gangen trakk jeg en torsk på to kilo fra dypet, og gjedden holdt ikke annet agn enn fisken min», sa V. Žvirblys med gjellene.
Kjennetegn på norsk gjestfrihet
Det er en liten havn, et fiskeforedlingsverksted med frysere for fiskernes fangst, som ligger nær den litauiske fiskeplassen. Den lille landsbyen så mer ut som et industrikompleks. Kvinner? De dro ikke på fisketur, og nordmennene, sa Vaidotas lattermildt, er ikke særlig pene. På slutten av turen tok dessuten flere menn med seg venninnene sine med fly.
Nordmennene helte marin diesel i fiskebåten, men mannskapet på en litauisk båt måtte betale 600 euro for drivstoff for fem dagers fiske!
Litauerne ble spesielt slått av den norske «vennligheten». Kapteinen på en liten lokal havn inviterte flere litauere til å vise dem fiskeplassene deres, for å fiske med hurtigbåt.
«Litauere er vennlige,» smiler Vaidotas. «De serverte nordmenn med cider, konjakk og litauisk snacks.» Nordmannen takket. Tilbake på land skrev han ut en regning for gummiagn og drivstoff. Med reduksjon. Litauerne måtte «bare» betale 150 euro for den gjestfrie norske broen.
En ukestur koster 3000 litas. Prisen inkluderer fergebilletter fra Tallinn til Helsingfors og Norge og tilbake, bussreiser, overnatting, båtutleie, eksklusiv drivstoff.
En fjord er en generelt smal, breforsterket dal som strekker seg under havnivå og er fylt med salt sjøvann. Fjorden dannes når en isbre trekker seg tilbake og etterlater en U-formet dal med svært bratte sider. Den er oversvømmet med sjøvann. Dybden kan nå mer enn en kilometer. Kaudalmorenen, dannet ved tilbaketrekkingen av breen, ligger i bunnen av fjorden under vann, så punktet der fjorden møter havet er litt grunnere.
I Norge bidro også den generelle fjorddannelsesprosessen til at breens nedpressede landoverflate kollapset, slik at dalen som breen danner er betydelig dypere enn havet rundt. Etter at breen smeltet begynte jordoverflaten å stige tilbake til sin forrige posisjon, men veldig sakte (foreløpig stiger Norge med ca. 1 cm pr. år), slik at for eksempel Sognefjorden i Norge er 1300. m, mens den gjennomsnittlige dybden av Nordsjøen er 94 m og det dypeste stedet ikke når 775 m.
«Extreme zombie guru. Avid web lover. Passionate beer fanatic. Subtly charming organizer. Typical coffee ninja.»