Familiebasert innvandringstillatelse gis på grunnlag av at søkerens forelder er nordisk statsborger eller lovlig bosatt eller har fått asyl i Norge. Søkere er vanligvis partnere, ektefeller, barn eller foreldre, brødre eller søstre til noen bosatt i Norge. I noen tilfeller kan de være knyttet til andre familiebånd.

Familieoppholdstillatelse gis normalt til ikke-EØS-land (som inkluderer EU og Island, Liechtenstein og Norge), og EØS-borgere som flytter til Norge av familieårsaker, må registrere seg som bosatt i Norge.

I fjor registrerte totalt 24 507 borgere fra land i det europeiske økonomiske samarbeidsområdet seg hos politiet, hvorav 4 582 sa at de hadde flyttet av familieårsaker.

Mer enn en fjerdedel av alle statsborgere i det europeiske økonomiske samarbeidsområdet som registrerte seg hos politiet som familieflyttere, var polske statsborgere, for totalt 1 719 var litauiske statsborgere. I fjor registrerte totalt 2.690 litauere seg for å komme og bo i Norge, inkludert 2.029 for arbeid, 623 for familie, 32 for vitenskap og 6 av andre årsaker.

Tyske, rumenske og latviske statsborgere fulgte. Topp ti er fullført av spanske, greske, franske, bulgarske og italienske statsborgere.

I fjor ga UDI ut 10.197 familieinnvandringstillatelser til tredjelandsborgere. De fleste av disse immigrasjonstillatelsene ble utstedt til eritreiske statsborgere. Andreplassen gikk til indiske statsborgere, etterfulgt av syriske, britiske og amerikanske statsborgere.

Innbyggere fra Filippinene, Pakistan, Afghanistan, Thailand og Iran fullfører de ti beste gruppene som fikk familieinnvandringstillatelse til Norge i fjor.

Utarbeidet av thelocal.no og udi.no.

Hvor mange flyttet til Norge i fjor av familiemessige årsaker?

sfgdfg