Norsk næringsmiddelindustri er preget av lav konkurranse da den i stor grad er dominert av et lite antall store aktører. Mangel på konkurranse begrenser forbrukernes valgmuligheter og øker prisene. Og er det noen tegn på at dette kan endre seg?
Både når det gjelder valg av matvarer og deres priser, er norske kjøpere ikke i en særlig gunstig situasjon. Fram til 2022 begrenset inflasjonskrisen og mangelen på konkurranse i matmarkedet valgmuligheter og økte priser.
Mens levekostnadene og energiprisene har steget i år, er forbrukerne ekstremt følsomme for endringer i prisene på daglige forbruksvarer, og matvareprisene har vært gjenstand for mye debatt i landet de siste månedene.
Er det en sjanse for at ting vil endre seg i løpet av kort tid?
Mangel på konkurranse holder norsk matsektor tilbake
Forbrukerrådet har en stund advart om at manglende konkurranse er et alvorlig problem i dagligvaresektoren. Det vurderes imidlertid ikke at konkurranse fra utlandet vil bidra til den mulige løsningen.
«Kort sagt, det er for lite konkurranse. Det er veldig vanskelig for europeiske selskaper å komme inn på det norske markedet, vi har grenseavgifter som påvirker importen av varene deres. Disse avgiftene brukes for å beskytte våre egne bønder, og det er nok hovedproblemet, sier Olav Kasland i Forbrukerrådet.
«I tillegg er det bred politisk enighet om beskyttelse av lokale produkter, som bør fortsette.» Dette er også en av grunnene til at vi ikke ble med i EU i 1994. Konsensus på dette punktet er enstemmig. Så for å oppsummere er problemet at vi har for få spillere, og konkurransen mellom dem er for svak», lærer O. Kaslandas.
«Husk at det er vanskelig å sammenligne Norge med andre land fordi strukturen er annerledes her. Nordmenn har en tendens til å glemme at det bare er 5,5 millioner innbyggere i landet vårt, ikke 55 millioner. I utgangspunktet er vi ikke større enn en stor europeisk by, så spørsmålet om hvor viktig det er for nettverk å investere tungt i det norske markedet tas også opp, legger O til. Kaslandas.
Hva synes brukerne?
Selv om norske kjøpere er bekymret for matvareprisene, er de likevel ganske fornøyde med det de får, sier O. Kaslandas.
«Forbrukerne er absolutt opptatt av prisene, de vil gjerne ha flere produktvalg. Men for å være ærlig er forbrukerne ganske fornøyde med produktene de kjøper i Norge. Selvfølgelig er rådets holdning til forbrukerne at det bør være flere valgmuligheter. , flere produkter å velge i. Skal du til utlandet finner du et bredere utvalg av produkter der, så vi ser gjerne et slikt valg her også», forklarer representanten for Forbrukerrådet.
«Dette viste seg imidlertid å være en vanskelig oppgave å gjennomføre i praksis. Lidl, en enorm europeisk dagligvarekjede, prøvde å etablere fotfeste i Norge, men mislyktes. Andre har også mislyktes. Det er flere grunner til at dette skjedde: Norgesgruppen, Rema 1000 og Coop eier hele forsyningskjeden fra A til Å. Dette er problemet: Hvis noen fra utlandet vil bosette seg, må han ta seg av sin egen logistikk, og det er en skikkelig utfordring, han har ikke denne typen distribusjon av et nettverk som de lokale nettverkene,» understreker O. Kaslandas.
Kan regjeringen gjøre en forskjell?
Den nåværende inflasjonskrisen har gjort situasjonen i matsektoren enda mer presserende for den norske regjeringen. Derfor søkes det for tiden nye tiltak for å øke konkurransen og redusere sluttkonsumprisene.
Nærings- og næringsminister Jan Christian Vestre ga uttrykk for at han var klar til å vurdere alle tiltak som kan bidra til å tilby forbrukerne et bredere utvalg og bedre priser.
Kasland er på sin side fortsatt optimistisk med hensyn til regjeringens handlingsrom for å påvirke konkurransen mellom innenlandske aktører i Norge.
«Vi har lenge forsøkt å utvide konkurransen. Selv om importtiltakene trolig vil forbli de samme på grunn av den nevnte brede politiske konsensus, må det gjøres noe mot konkurransen mellom de store norske kjedene. For eksempel har den største aktøren – Norgesgruppen – får større rabatter enn andre, noe som betyr at de får mer overskudd enn andre, så de kan fortsette å vokse, mens andre må holde seg eller gå videre.nøye seg med en svekket posisjon i markedet.Vi frykter at det om 20 år vil ikke være to aktører igjen i markedet», forklarer O. Kaslandas.
«Det er derfor vi trenger mer åpenhet rundt hvordan nettverkene setter priser.» Det er dette regjeringen gjør nå, og vi støtter det. I tillegg følger vi nøye med på markedsbevegelser på grunn av inflasjon. På den ene siden gjør inflasjon matvarene dyrere. På den annen side ønsker vi ikke at nettverkene skal øke prisene sine enda mer på grunn av dette, så de kan få mer profitt på denne måten. Vi er redde for dette,” bemerket O. Kaslandas.
Drevet av thelocal.no.
Likte du? Ta deg tid til å støtte Inga Kazakevičiūtė på Patreon!
sfgdfg
«Analyst. Total alcohol connoisseur. Proud internet fan. Annoyingly humble reader.»
