PFAS (perfluoralkyl- og polyfluoralkylsubstanser) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier som har blitt brukt i en rekke produkter siden tidlig på 1950-tallet. De ble en gang funnet i brannslukningsskum, matemballasje, tepper, tekstiler og maling. PFAS, noen ganger referert til som «permanente kjemikalier», vedvarer i vann og jord og kan utgjøre en trussel mot menneskers helse.

På grunn av deres kjemiske egenskaper bruker disse stoffene lang tid på å brytes ned. De kan påvises i svært små konsentrasjoner i blodprøver fra mennesker rundt om i verden. Disse stoffene er imidlertid uønskede i miljøet, da de har vist seg å ha alarmerende koblinger til helseskader. Bruk av disse stoffene i materialer som kan komme i kontakt med mat (for eksempel papir eller papp) har vært forbudt i Danmark siden 2020.

PFAS har vært assosiert med en rekke helserelaterte komplikasjoner. Det er mistanke om at hvis større mengder kommer inn i kroppen gjennom munnen, kan disse stoffene skade nyrer og lever, øke kolesterolnivået i blodet, virke kreftfremkallende, redusere fruktbarheten, forårsake hormonforstyrrelser, svekke immunforsvaret. , og negativt påvirke utviklingen av fosteret.

I fjor ble det påvist høye konsentrasjoner av PFOS, en undergruppe av PFAS, i avløpsvann fra Korsør renseanlegg i Zeeland (Sjælland) og senere i felt der storfe beiter. Høye nivåer av PFAS ble funnet i blodet til 118 personer som bodde i området.

Dette problemet har ført til testing av kjemikaliet i Danmark, for det meste i nærheten av treningssteder for brannmenn.

I mai fant Danske Regioner (landets regionale helsemyndighet) at opptil 14 607 lokaliteter i Danmark var mistenkt for å være forurenset med PFAS.

Hvem løser dette problemet?

På sine nettsider antyder det danske helsetilsynet at ansvaret for håndteringen av PFAS-forurensning er delt av flere institusjoner, inkludert Regionskontoret, kommunene, Miljøstyrelsen, Veterinærforvaltningen og næringsmidler, Pasientsikkerhetstjenesten og Dansk Helse. Service.

Oppgavene til disse tjenestene inkluderer å lokalisere områder med mistenkt PFAS-forurensning, spore kilden til forurensning og ta passende råd fra andre myndigheter, overvåke PFAS-nivåer i vann og mat, gi passende helseråd til lokale myndigheter i områder der PFAS finnes i miljøet . , studere potensielle helseeffekter av PFAS og gi relevant råd, forskning og behandling til beboere.

PFAS-forurensning er mistenkt på 14 607 steder. Hva betyr det?

Danske regioner rapporterte i mai at nesten 15 000 tilfeller var påvist i Danmark. steder som «kan» være forurenset med PFAS.

Dette tallet kommer fra «databaser over regionale lokasjoner der aktiviteter som kan ha forårsaket PFAS-forurensning har skjedd». Disse inkluderer brannøvelser og områder som brukes av industrier som avfallshåndtering, jern og metall eller tre og møbler.

Områdene er «i et område hvor kjemikalier kan påvirke boliger eller viktige grunnvannspeil», ifølge en uttalelse fra Danske Regioner på deres hjemmeside.

Hvert område bør undersøkes og potensielt ryddes opp hvis PFAS-forurensning bekreftes, sier danske regioner, og krever offentlige investeringer på 100 millioner kroner.

Rundt 8 prosent av alle nevnte, nesten 15 tusen. lokaliteter har allerede blitt testet i mai og PFAS er bekreftet i omtrent 900 lokaliteter.

Hvordan påvirker forurensning drikkevannet?

– Alle vanninstallasjoner i Danmark må testes for PFAS både i brønner og i vann som strømmer fra kraner i beboernes hjem – slik har det vært siden 2015, sier Susan Münster, direktør i Danske Vandforsyningsorganisasjonen (Danske Vandvaerker).

«Fra januar 2022 er grenseverdiene for fire PFAS-stoffer endret [sumažintos] opptil to nanogram per liter”, forklarer S. Münster.

Ifølge henne etableres forskningsprogrammer av lokale kommuner i henhold til nasjonale retningslinjer, og forskning utføres av uavhengige selskaper.

«Både vannleverandøren og kommunen vil bli informert dersom grensen viser seg å være overskredet under testene», bemerker S. Münster.

Miljødirektoratet sa i et notat fra september 2021 at kommuner sammen med den danske pasientsikkerhetsmyndigheten bør vurdere potensielle helserisikoer i vann hvis det er mistanke om forurensning. I dette tilfellet må vernetjenesten kontakte kommunene, som skal informere innbyggerne om situasjonen og hvilke tiltak som skal iverksettes.

Med andre ord, dersom det etter undersøkelse viser seg at drikkevannet er forurenset, skal kommunen informere beboerne.

Hvordan skal beboerne oppføre seg?

«Hvis du ikke får presis informasjon fra vannleverandøren eller kommunen om at du ikke skal drikke vann fra springen, kan du fortsette å drikke dette vannet», forsikrer S. Münster.

«Men hvis du venter eller ammer eller planlegger å bli gravid, bør du følge rådene fra professor Phillippe Grandjean,» la Münster til, med henvisning til Philippe Grandjean, seniorforsker og professor i miljømedisin ved Syddansk Universitet.

I forrige uke kunngjorde det danske helsetilsynet at det igjen hadde innkalt en ekspertrådgivningsgruppe for videre høring om virkningene av forurensning. Dette kommer etter kritikk av retningslinjer for gravide og ammende utsatt for PFAS-kontaminering.

Denne veiledningen er en del av et større sett med råd for personer som er utsatt for PFAS-forurensning. Meldingen ble offentliggjort i år av det danske helsetilsynet.

Helsevesenet har blitt kritisert av eksperter for ikke å i tilstrekkelig grad gjennomgå, evaluere og justere eksisterende retningslinjer, som sier at det ikke er noen grunn til å utsette planlegging av graviditet eller amming etter en eksponering for PFAS-kontaminering.

Ifølge 14 eksperter som var med i et panel som ga Helsevesenet råd om anbefalinger for håndtering av forurensning, er anbefalingen feil.

«Det virker helt feil at vår konklusjon antyder at kvinner som er utsatt for PFAS trygt kan bli gravide og amme. Fordi vår tilnærming ikke er slik – det er ingen vitenskapelige studier som støtter det,» bemerker Ph. Grandjean.

Det danske helsetilsynet reviderer for tiden sin vurdering om at eksponering for PFAS-forurensning, selv på de høyeste nivåene, ikke forventes å forsinke graviditet eller amming.

– Kanskje det er nye ting vi må revidere vurderingen, så vi har selvfølgelig tilkalt en ekspertgruppe, sier Niels Sandø Pedersen, leder for Forebyggings- og Ulikhetsavdelingen ved Service Danish Healthcare.

Noen politiske partier krever gratis blodprøver for kvinner som planlegger graviditet og amming hvis de bor i områder med PFAS-nivåer over grensen.

Produsert av thelocal.dk og tv2.dk.

Hva bør danske innbyggere vite om drikkevannsforurensning?

sfgdfg