For 24. året deltok ikke norske boksere i de olympiske leker, men i år kan dårlige tradisjoner brytes – en som er oppvokst i Litauen, men kan boksing i et fremmed land, er klar til å bryte dem i stykker. Mindaugas Gedminas.
Guttens foreldre dro på jobb i Norge i 2007. Fem år senere, da herr Gedmin, som trente i Muay Thai, fylte femten år, bød muligheten seg for å forlate hjemlandet Šiauliai til fjells fra Sør-Norge sammen med broren.
«Og det var der jeg begynte å bokse,» smiler den 23 år gamle atleten. – Før det trente jeg i Muay Thai i Litauen, men nivået på denne sporten er ikke så veldig høyt i Norge, så jeg bestemte meg for å se etter noe nytt. Jeg prøvde boksing i Kristiansand, og jeg likte det.
Fra den første treningsøkten falt gutten i hendene på trener Zayndis Arsayev.
«Vil du at jeg skal gjøre deg til en god bokser?» Du kommer til å bli veldig bra,” spurte treneren på russisk under den samme første treningsøkten.
«Det gjør jeg,» svarte tenåringen.
«Jeg tror han virkelig så et stort ønske i meg, så han bestemte seg for å tro på mitt «ønske»,» lo Mr. Gedmins og husket – Det var slik vi begynte å jobbe, jeg stolte på ham og han stolte på meg.
Med denne treneren ble bokseren mester i Norge tre ganger og Skandinavia to ganger.
«Og det kan ende her, ikke sant?» – lo herr Gedminas. – Ambisjonene fortsatte imidlertid å vokse og det virket som om veien vi hadde bestemt oss for å følge bare ble lengre. Og den forrige veien var lett.
Herr Gedminas husket at han måtte reise 70 kilometer til trening hver dag.
«Jeg gikk på boksestymmet tre timer om dagen… Gymmet ble imidlertid min største motivasjon, for jeg kunne ikke norsk, og jeg hadde ingen venner,» sa M Gedminas ved sportas.lt. . – Boksing reddet meg fra ensomhet – kanskje man til og med kan si det. Jeg ble rykket opp fra Litauen, så jeg måtte lage alt fra bunnen av. Boksing hjalp meg med å bygge meg selv og livet mitt.»
Og det er ikke uvanlig at herr Gedmin, på spørsmål om det ikke var mulig å finne en klubb litt nærmere hjemmet, bare svarer: «Hvilken?»
«Ingen sjanse, for vi bodde i en skog i hjertet av fjellene,» ler Mr. Gedminas. – Jeg måtte kjøre, jeg måtte ha mye viljestyrke – jeg lette etter svar for å se om jeg kunne. Det var en kamp med meg selv. Og jeg synes jeg gjorde det ganske bra.»
Han begynte å bokse i Norge
På spørsmål om hvordan det ble bestemt hvilket land han skulle forsvare på den internasjonale scenen, var Gedmins åpen: «Det var ingen spørsmål. Jeg begynte å bokse i Norge, det er derfor jeg vil representere dette landet.»
«Jeg kom tilbake til Litauen tre ganger,» fortsetter Gedminas. – I Kaunas drev jeg idrett med landslagstreneren, Vidas Bruža. Jeg har virkelig fått mye erfaring. Treneren intervjuet meg for å spille idrett i Litauen og senere for å forsvare landets flagg. Men… jeg holdt på å dø etter å vite hvordan jeg så ut ved siden av de beste bokserne i vektklassen min. Jeg ønsket å slå meg sammen med Vytautas Balsis, men jeg vet ikke hvorfor, men V. Bružas var veldig beskyttende overfor meg. Vi trente ikke med Vyta, og jeg kom aldri tilbake til å trene i Kaunas. Jeg trodde ingen trengte konkurranse her.»
I fjor krysset imidlertid Litauens og Norges veier i ringen av de europeiske lekene. I vektkategorien opp til 75 kilo konkurrerte M. Gedminas og V. Balsys mot hverandre i kvalifiseringskampen.
«Jeg vet ikke om du kan si det, men det ble litt som finalen i «Litauen-mesterskapet»,» smilte Mr. Gedminas igjen.
For å komme tilbake til temaet det norske passet, la Gedmins umiddelbart til: «Det er bra at jeg har litauiske røtter, men jeg lærte boksing i Norge, så avgjørelsen var ikke vanskelig.»
Historiske skikkelser
«I Litauen er alt litt mer alvorlig,» sa Gedminas om forskjellene mellom norsk og litauisk boksing. – Jeg vet at bokserne på det litauiske landslaget mottar midler, månedlige utbetalinger. Slik er det ikke i Norge. Her må alle lete etter sponsorer, utøveren skal være populær. Jeg måtte gjøre mye arbeid selv med sponsorer for å kunne gå og trene i andre land, jeg måtte tenke på hvordan jeg skulle gå på turneringer og få erfaring.»
I følge Gedmin er all sponsorenes oppmerksomhet absorbert av vinteridrettsrepresentanter.
«Men det er ikke vanskelig hvis du får resultater og er populær. Du forteller dem om målene dine og det er viktig at de tror på deg, sa Mr. Gedminas. «Og nå er alle glade for en bokser som har som mål å delta og kjempe for en medalje i de olympiske leker.»
Sist en norsk bokser deltok i de olympiske leker var for 24 år siden: Jorn Johnson (-71 kg) deltok i de olympiske leker i Atlanta. Han avsluttet prestasjonen etter den andre kampen, som han tapte mot tunisieren Mohamed Marmouri. Og norsk boksing tok OL-medalje for snart hundre år siden: i 1924 i Paris ble tungvekteren Otto von Porat mester.
«Det ville vært en stor prestasjon å komme til OL i Tokyo og kjempe om en medalje,» sukket Mr. Gedmin.
Målet er et veikart
I mars arrangeres den europeiske kvalifiseringsturneringen til de olympiske leker i London. Plasseringer blant de fire sterkeste bokserne i vektkategorien vil være garantert.
«Jeg forventer mye konkurranse,» understreket Gedminas. – Jeg håper alt går bra. Vi jobber intensivt med treneren. Vi dro på forskjellige treningsleirer hvor jeg endret boksestilen min. Mine siste kamper viser at jeg er helt på rett vei. Det gjensto å endre noen psykologiske nyanser – jeg vil forbedre, omprogrammere taktikken min. Og selvfølgelig håper vi å oppnå det beste resultatet.»
Ifølge Mr. Gedmin er det viktigste innen boksepsykologi å holde seg våken og samtidig aggressiv og aktiv. «Du kan ikke vise panikk, frykt i ringen, du kan ikke gi etter for følelser her,» sa han. – Dette er det viktigste. Du må forstå at alle er redde… Ingen vil inn i hodet, og den som er sterkere innvendig vinner.
Herr Gedmins lar seg ikke ha andre tanker enn de olympiske leker. Selv på spørsmål om hvilken tittel som er mest dyrebar for ham, svarer bokseren at den viktigste seieren vil være en billett til Tokyo.
«Neste mål vil være en plass i de olympiske leker… – forsikret Mr. Gedminas. – Men la oss ikke forhaste meg. Jeg er 23 år gammel, så jeg vil være i stand til å prøve å komme til andre leker. Men jeg don «t Jeg vil ikke tenke på å ikke reise til Tokyo, jeg begrenser meg til at jeg allerede har i tankene at jeg nå har den eneste sjansen til å gå til de olympiske leker . Jeg ville ikke hvis jeg ikke kom til Tokyo. Det ville bety at jeg ikke var frisk nok til å være der, og jeg vil absolutt ikke gråte Jeg kan ikke gjøre det. Jeg vil trekke konklusjoner og fortsette å jobbe.
Den europeiske kvalifiseringsturneringen til de olympiske leker arrangeres i London fra 14. til 24. mars. Litauiske boksere vil også konkurrere om billetter: Edgaras Skurdelis (-57 kg), Vytautas Balsys (-75 kg), Paulius Zujevas (-81 kg), Tadas Tamašauskas (-91 kg) og Algirdas Baniulis (+91 kg) . Kjemper om OL-billetter og kvinnelandslaget: Rugilė Altaravičiūtė (-51 kg), Ana Starovoitova (-60 kg), Austėja Aučiūtė (-69 kg) og Gabrielė Stonkutė og Iveta Lešinskytė (begge -75 kg).
«Creator. Subtly charming beer nerd. Devoted zombie fanatic. Writer. Wicked social media advocate.»
