Ny forskning tyder på at et krater i en Mars-innsjø kan ha eksistert en gang liv.
Når mars var fortsatt en ung verden for mer enn 3,7 milliarder år siden, den ble jevnlig slått av asteroider som ofte falt i overflatevann. Nå sier noen forskere at mange enkle livsformer kunne ha eksistert i jordskorpen på den tiden. Og de har forslag til hvor de kan lete etter bevis.
Et felles team av forskere basert i Frankrike og University of Arizona ga datasimuleringer med data om det tidlige klimaet på Mars og den kjemiske sammensetningen av skorpen. De ville vite om den såkalte noeiske perioden kunne ha skapt forutsetninger for en viss type liv.
Spesielt ønsket teamet å vite om metanogene hydrogenotrofer, en type mikroorganisme som lever av hydrogen og produserer metan, kunne ha trivdes på gamle Mars. På jorden finner vi lignende mikrober overalt, fra menneskets tarm til bakken eller til undervanns hydrotermiske ventiler.
Datasimuleringer har avslørt at så lenge Mars-overflaten ikke var helt isete på den tiden, kunne planetens fuktige skorpe, som forskerne ofte kaller regolit, ha inneholdt mange mikroskopiske livsformer som ligner på organismer i de første verdenshavene på jorden.
«Porøs saltlakemettet regolit ville ha skapt et fysisk rom skjermet fra ultrafiolett og kosmisk stråling,» ifølge en fersk tidsskriftartikkel.naturlig astronomi» i dokumentet publisert i utgaven
Bakterier som lever av hydrogen og karbondioksid. Methanothermobacter thermautotrophicus. Foto av Andreas Klingl /https://vaam.de/en/website-microbiology/microbe-of-the-year/contact-press/press-images/
Skorpen kunne også ha gitt den varmen som er nødvendig for at grunnleggende livsformer kan bruke dagene på å konsumere hydrogen og karbondioksid som energi og frigjøre metan som avfall.
«På jorden var hydrogenotrofisk metanogenese en av de tidligste metabolismene, men dens levedyktighet på Mars har aldri blitt kvantifisert,» sa forfatterne.
Modellene viser også at over lang tid kan det hende at økosystemet skapt av organismene ikke har vært bærekraftig. De resulterende endringene i Mars-atmosfæren kunne ha fått planetens klima til å endre seg, avkjøle det og tvinge mikrober dypere og dypere inn i jordskorpen.
Hvis det skjedde tidlig på Mars, støtter det også en hypotese om hvorfor liv er så sjeldent i universet: den såkalte Gaian flaskehalsen, som antyder at de første livsformene på unge flyktige planeter kanskje ikke har utviklet seg raskt nok til å overleve .
Foreløpig er dette bare en teori inntil fossile bevis for tidlig liv faktisk er funnet på Mars. Heldigvis har forskere noen forslag til de beste stedene å lete etter dem. Artikkelen identifiserer tre steder som kan være på utkikk etter tegn på eldgamle metanogener nær Mars-overflaten: Hellas Planitia, Isidis Planitia og Lake Crater.
Kilder:
«Award winning organizer. Social media enthusiast. TV fanatic. Amateur internet evangelist. Coffee fanatic.»