Pekka Haavisto, Finlands utenriksminister, snakket til lokalavisen Iltalehti søndag, sa at avtalen fortsatt er i forberedelsesfasen og at det neppe vil bli sluttført til våren.

Avtalen vil også legge forholdene til rette for et tettere samarbeid, dersom det er nødvendig på grunn av sikkerhetssituasjonen. Forhandlingene startet i september i fjor.

Finlands utenriksdepartement beskrev USA som den viktigste utenlandske aktøren i Europa, og sa at starten av forhandlingene viser at Washington er forpliktet til å holde Finland og Europa trygge.

I mai i fjor signerte Finland en lignende avtale om sikkerhetsgarantier med Storbritannia.

Siden begynnelsen av fjoråret har USA signert bilaterale sikkerhets- og forsvarsavtaler eller lignende status med 17 EU- og NATO-medlemmer, samt andre allierte av transatlantisk forsvar utenfor EU, inkludert Norge.

Avtalen mellom Washington og Helsinki bør dekke statusen til amerikanske styrker når de opererer på finsk jord, samt praktiske spørsmål som skatter, toll og kvalifikasjoner.

I april fullførte Norge forberedelsene til en supplerende forsvarssamarbeidsavtale, som åpner for muligheten for USA til å bruke makt og myndighet på norsk territorium, melder High North News.

Finland begynner å søke raskere sikkerhetsgarantier når Russland starter en krig mot Ukraina, for foreløpig er medlemskapet til Finland og Sverige blokkert. Tyrkia og Ungarn har fortsatt ikke ratifisert Finlands og Sveriges søknad om NATO-medlemskap. Ungarn pålegger ikke Finland og Sverige spesifikke forespørsler, men godkjenningen av forespørsler er fortsatt forsinket på grunn av tekniske vanskeligheter. Ungarns statsminister Viktor Orbán antas å prøve å gi Ungarn en stor del av EU på denne måten, og forsinkelsen i prosessen er ikke relatert til NATO.

Derfor oppfordrer Tyrkia både ledelsen og Finland til å ta grep mot krigerne. De fleste av Ankaras krav er knyttet til Vedia, som har tettere bånd med den kurdiske diasporaen. Følgelig erklærte Finland at NATO ville bli med samtidig som det ville lede.