En studie fant at astronauter mister 1-2 % av bentettheten på bare én måned i verdensrommet. Slike prosesser forekommer i kroppen til astronauter på grunn av tilstanden til vektløshet i rommet, når det ikke er noen belastning på bena, noe som er normalt når man går eller bare står på jorden.
Forskere har studert beinene til astronauter for å finne ut hvor lang tid rehabilitering tar etter hjemkomst fra verdensrommet og hvilke endringer som skjer i kroppen i en tilstand av vektløshet. Studien involverte 17 astronauter, hvis data ble samlet inn av forskere før turen til den internasjonale romstasjonen, så vel som under romoppdraget og etter retur til jorden.
Det viste seg at under oppdraget til ISS mistet astronautene mengden bentetthet som ville gått tapt i løpet av noen tiår under normale forhold på jorden, forsker Steven Boyd ved University of Calgary og en av forfatterne av studien, sa til nyhetsbyrået AFP.
Forskerne fant at selv etter et år på jorden, hadde de ni astronautenes lårben ikke kommet seg helt tilbake, og manglet fortsatt mengden bentetthet de ville ha mistet på jorden i et tiår. Dette betyr at beinregenerering er ekstremt sakte.
I tillegg hadde astronauter som fullførte de lengste oppdragene, for eksempel 4-7 måneder, den tregeste rehabiliteringen.
«Jo mer tid du bruker i verdensrommet, jo mer bentetthet mister du,» sa Boyd til AFP, sitert av sciencealert.com.
Ifølge forskeren skaper dette stor bekymring for fremtidige planlagte oppdrag til Mars, siden astronauter i løpet av dem måtte tilbringe flere år i verdensrommet.
«Vi vet ikke om tilstanden til beinene bare vil bli verre med tiden som brukes i rommet. Det er også mulig at en viss grense for bentap vil nås og tilstanden vil stabilisere seg. Men det kan også skje. at bentettheten bare blir sjeldnere, men jeg kan ikke forestille meg noe slikt som bein brytes ned til et punkt hvor de forsvinner helt,» reflekterte Boyd.
Funnene fra en studie fra 2020 indikerer at sannsynligheten for å utvikle osteoporose under en tre-årig tur til Mars er 33 %.
Boyd sier at noen svar på spørsmål kan komme fra å studere astronauter som bruker minst ett år på ISS-oppdraget.
Guillemette Gauquelin-Koch, leder for medisinsk forskning ved den franske romfartsorganisasjonen, sa at vektløshet i rommet er «den mest drastiske inaktive fysiske tilstanden».
Selv om en astronaut driver med sport i to timer om dagen, er han sengeliggende de resterende 22 timene.
– For astronauter som har fløyet til Mars, vil det være vanskelig å sette foten på et stabilt underlag – tilstanden vil bli deaktivert, sier forsker G. Gauquelin-Koch.
Den stille sykdommen
Den siste studien, publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Scientific Reports, oppdaget hvordan romfart også endrer strukturen til beinene selv.
S. Boyd ga et levende eksempel: forestill deg at beinstrukturen din er som Eiffeltårnet. I verdensrommet berøres beinene som om visse bjelker og stenger som forbinder tårnet mangler, og støtter hele strukturen.
«Når astronauter kommer tilbake til jorden, vokser ikke de tapte «bjelkene» tilbake – bare de som forblir tykner,» forklarte forskeren.
Forskerne bemerker at for eksempel høyintensive beinøvelser er mer fordelaktige for å gjenopprette beinbeintettheten enn vanlig løping eller sykling.
Imidlertid er astronauter som utfører oppdrag i verdensrommet fullt fysiologisk modne og i perfekt fysisk form, så de merker ikke alltid en drastisk nedgang i bentetthet.
Det er nettopp derfor, som S. Boyd påpeker, osteoporose, eller tap av bentetthet, kalles den «stille sykdommen».
Ifølge den kanadiske astronauten Robert Thirsk, som har tilbrakt lengst tid i verdensrommet, tok det lang tid å rehabilitere og gjenopprette tilstanden til bein og muskler etter romfart.
«Samme dag, så snart vi landet, følte jeg meg fantastisk – en jordbeboer igjen,» sa astronauten i en kommentar til den vitenskapelige studien.
Kilder:
https://news.ucalgary.ca/news/floating-space-might-be-fun-tbone-study-shows-its-hard-earthly-bodies
Det er strengt forbudt å bruke informasjon publisert av DELFI på andre nettsteder, medier eller andre steder eller å distribuere materialet vårt i noen form uten samtykke, og hvis samtykke innhentes, er det nødvendig å kreditere DELFI som kilde.
«Award winning organizer. Social media enthusiast. TV fanatic. Amateur internet evangelist. Coffee fanatic.»