Rundt 250 hus må rives, noe som er mye for en koloni på rundt 2200 innbyggere. Bungalowene vil også måtte flyttes til en mer stabil plassering, mens andre områder er utsatt for snøskred, ras og erosjon.

Frysing er ikke lenger nok – vi må fryse kunstig

Problemer med å tine permafrost har gjort Svalbards ikoniske frølager, en gang et lokalt landemerke på en høyde over Longyearbyen lufthavn, til en byggesone bare 10 år etter åpningen. Glassmaleriet er dekket med kryssfiner og enorme kjøleelementer er installert i den steinete skråningen.

Landet rundt frølageret skal nå være kunstig avkjølt.

Myndighetene understreker at grotter dypere i fjellet, bygget for å lagre frø som trengs i tilfelle en global katastrofe, er trygge, men området rundt inngangen er skadet av smeltende snø, is og frossen avrenning. En ny vanntett struktur var nødvendig for å omringe tunnelen, men bakken som lagringstunnelen ble gravd ned i «ble svært ustabil», ifølge Rainer-Helge Braun, prosjektleder i Statens Byggeverk Statsbygg. «Gelen stabiliserer seg ikke lenger som før,» forklarer R.-H. Brun.

Han sier de nye kjøleelementene som har dukket opp rundt strukturen, som koster staten rundt hundre millioner norske kroner, er nødvendige for å holde en konstant temperatur på 30 til 40 grader og håper å gjenopprette frysing. – Vi har også boret kjøleelementer rundt tunnelinngangen. Vi har aldri gjort slike ting før, sier R.-H. Brun.

Verdens fremtidige laboratorium

Den nylige starten av milde vintre, preget av uregelmessig vær og nedbør, har ikke bare ført til smelting av is og redusert snødekke, men også til smelting av permafrosten som holder bakken fast. – Klimaendringene tvinger oss til å se etter nye metoder for å bygge hus. Vi jobber i et 60-årsperspektiv. Stålkonstruksjoner er nå festet til stein og ikke til frost, forklarer Hege Njaa Aschim i Statsbygg, med henvisning til husene. av lokale arbeidere.

De fleste bygninger i Longyearbyen er bygget på trebjelker boret inn i frosten. Men på grunn av stigende temperaturer har de blitt ustabile og motstandsdyktige mot råte. Det varmere klimaet har også ført til snøskred og jordskred, som forårsaket dødsfall i 2015 og 2016.

Svalbard er blitt et av de stedene i verden hvor konsekvensene av klimaendringene er tydeligst synlige.

Kim Holmén, klimatolog og direktør ved Norsk Polarinstitutt, tror Svalbard kan bli et slags laboratorium for utprøving av tilpasningsmetoder.

– Jeg tror Svalbard vil ha enda mer å tilby i fremtiden som en plattform for innovasjon og utvikling. Ting som fungerer her kan også tilpasses andre områder som er berørt av klimaendringer, sier forskeren.

Hvordan redde miljøet og oljeindustrien?

Norge står overfor et paradoks: Landet har lenge støttet miljøvennlig politikk samtidig som det har utviklet en oljeindustri som kan ekspandere inn i Arktis. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen representerer Venstre, som lenge har ønsket å begrense oljeindustrien, men de fleste av hans regjeringskolleger går inn for beskyttelse og utvikling fordi det genererer midler til landets statskasse og pensjonsfond.

Herr Elvestuen og Oslos ordfører Raymond Johansen var blant nordmennene som deltok på møtet i San Francisco og lovet å finansiere initiativet for å beskytte lokale trær, parker og skoger. Norges store pensjonsfond, også kjent som Oljefondet, selger aksjer i oljeindustrien, men en debatt raser om det også bør selge aksjer i fossilindustrien. Noen mener Norge er for sårbart og avhengig av oljeindustrien.

Prosessene på Svalbard vil trolig fortsette å illustrere katastrofen med klimaendringer, og Elvestuen og hans kolleger holder seg for passive i kampen mot klimaendringene.

Politiker Bårds Vegars Solhjell mener at norsk oljeindustri fortsatt er «den store elefanten i rommet». Staten er ifølge ham forpliktet til å bruke hundrevis av millioner på å reparere skadene av klimaendringene på Svalbard og er klar til å bruke mer, men samtidig avskriver han den økonomiske innhøstingen til sitt største selskap.

Produsert av newsinenglish.no.

Farlig situasjon i Nord-Norge: frost smelter raskt

sfgdfg