EU forbereder seg på å begrense gassforsyningen til Russland på grunn av sanksjoner | Europeisk | Nyheter og aktuelle saker fra hele kontinentet

Hvilke regler gjelder i EU i tilfelle gassmangel?

Dersom Russland ikke gjenopptar gassforsyningen etter vedlikeholdsarbeid på gassrørledningen Nord Stream 1, trer EU i kraft i 2017. Forsyningssikkerhetsforskrifter. Under SOS skal alle EUs medlemsland ha beredskapsplaner og et trefaset varslingssystem. Men ikke alle regjeringer har gjort leksene sine i denne forbindelse.

Medlemslandene i Den europeiske union er en del av regionale grupper som deler felles risiko. Den første gruppen består av de baltiske landene og Finland, land som hittil er totalt avhengige av russisk gass og som allerede delvis har funnet alternativer.

Portugal, Spania og Frankrike er i den andre gruppen. Disse landene mottar bare små mengder russisk gass og vil ikke bli direkte berørt av forsyningsstansen.

Ved en krise vil medlemslandene være forpliktet til å hjelpe hverandre i solidaritet, det vil si å forsyne seg med gass og utveksle informasjon. I tillegg, ved starten av høstens fyringssesong, må EUs medlemsland ha minst 80 % gasslager. Problemet mange eksperter og politikere har identifisert er at tapet av Russlands største gassleverandør gjør gjensidige leveranser eller fylling av lagringsanlegg svært vanskelig.

Hva er Tysklands rolle i EUs gassmarked?

Tyskland er den største importøren av russisk gass i Europa og et viktig transittland for Nord Stream-rørledningen og andre gassrørledninger. Men hva ville skje hvis Tyskland sluttet å motta russisk gass? Må Tyskland da overføre for eksempel gassen som mottas fra Norge eller Nederland til andre EU-land, til tross for at de er mangelvare?

Tysklands økonomiminister Robert Habeck forhandler for tiden om solidaritetsavtaler med nabolandene. Disse avtalene vil regulere nødanskaffelser. «Vi må studere alle mulige scenarier og hva som vil skje i enhver situasjon – når gassforsyningsavbruddet offisielt skal kunngjøres, i hvilke land, på hvilke stadier, slik at vi vet nøyaktig hva som skjer. pass,» Habek sa. under et nylig besøk hos den tsjekkiske industri- og handelsministeren, Joseph Sekila.

Habek forhandlet frem en kontrakt med den tsjekkiske regjeringen. Han sa at det er behov for å håndtere mangelen i fellesskap slik at enkeltland ikke blir unødig berørt. For eksempel mottar Tsjekkia sin naturgass nesten utelukkende gjennom rørledninger i Tyskland. Polen leverer også gass via Tyskland og Nord Stream 1-rørledningen, mens Sveits er helt avhengig av gassforsyninger fra Tyskland.

Vil solidaritet med gassforsyning fungere i EU?

SOS-forordningen sier at gass kun skal leveres til medlemsland som har erklært unntakstilstand og gjør sitt beste for å redusere forbruket. I henhold til forskriften skal kjøp og salg av gass forbli under tilsyn av dels private og dels offentlige gassleverandører, en vanskelig prosedyre i krisetider.

EU har så langt nektet å begrense gassprisene, som foreslått av Italia, fordi det slår tilbake. Bulgaria, et land boikottet av Gazprom, fortsetter å transportere russisk gass via Turk Stream-gassrørledningen til Serbia og Ungarn. Kan dette fortsette under en krise?

Ungarn har erklært unntakstilstand og forbyr all energieksport, noe som betyr at landet ikke lenger er bundet av solidaritetsprinsippet.

«Jeg er ikke sikker på at dette gir mening for et landlåst land med mindre enn 3 milliarder kubikkmeter lagring og 10 milliarder kubikkmeter årlig gassforbruk,» skrev George Zakman, seniorforsker for energipolitikk og klima ved Brussels tenketank. Tank. Bruegel. på Twitter.

Gassrørledningen Polen-Litauen (GIPL) ble satt i kommersiell drift 1. mai.

EU-kommisjonen har lenge insistert på at medlemslandene skal gjøre gjensidige avtaler om solidaritetstilbudet, da det ikke er noen sentral kvotekontrollmekanisme i Brussel – eller noe sånt. Så langt har Tyskland signert tre traktater: en med Danmark, en med Østerrike og en med Tsjekkia. I tillegg er det andre avtaler mellom Litauen, Latvia, Estland, Latvia, Finland, Estland, Italia og Slovenia.

Når det gjelder gassleverandører, er et annet vanskelig spørsmål eierskap, som ofte krysser grensene til EUs indre marked. For eksempel eier Finland delvis Uniper, Tysklands største gassleverandør. Så spørsmålet er hva slags regjering som vil komme til unnsetning hvis private selskaper får økonomiske vanskeligheter.

Kristendemokraten Marcus Ferber, som representerer Tyskland i Europaparlamentet, sa at hovedproblemet ikke kan løses ved koordinering mellom medlemslandene eller ved planer presentert av EU-kommisjonen alene: det er ikke nok gass. «Vinteren kommer ikke til å komme unna oss,» sa Ferber.

Hva gjør medlemslandene for å unngå en forsyningskrise?

Under høyt press fortsetter man å lete etter alternativer. Tyskland og de baltiske landene håper at flytende gass importert fra Midtøsten eller USA vil bli delvis lagret i flytende terminaler som fortsatt er under bygging. Italia kjøper varer fra Algerie og Aserbajdsjan. Gass mottas i tillegg fra Norge, Storbritannia, Algerie og Nederland til økende priser.

EU-kommisjonen mener at dette ikke vil være nok til å erstatte russisk gass på kort sikt. I visse statlige institusjoner krever Brussel derfor å spare energi og redusere gassforbruket. Habeck antydet nylig at det kanskje ikke nødvendigvis er lurt å prioritere private husholdninger fremfor bedrifter i en nødssituasjon.

Vil det europeiske regelverket bli endret?

EU-kommisjonen vil legge fram en beredskapsplan neste uke. Den indikerer at i tvilstilfeller bør gassfyrt elektrisitetsproduksjon foretrekkes fremfor oppvarming og matlaging for private forbrukere. I det minste foreløpig vil industrien være en sekundær prioritet.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen ser Kadri Simson, Tarek El Molla (i midten) og Karen El Harar signere trepartsavtalen om naturgass i Kairo.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen deltar på undertegningen av trepartsavtalen om naturgass av representanter for EU, Egypt og Israel

Ifølge Tysklands økonomidepartement bør EU-reglene endres fordi de ble satt på plass for å forstyrre kortsiktig forsyning i enkeltland, ikke på grunn av storskala mangel. EU-kommisjonen har også til hensikt å kreve at offentlige og kommersielle bygninger varmes opp til maksimalt 19°C (66°F). En felles EU-plattform for gassforsyning er opprettet, men er ennå ikke operativ.

Ifølge EU-kommisjonens beredskapsplan vil energisparing i boliger og private virksomheter kunne veie opp for omtrent en tredjedel av gassmangelen som er forårsaket av Russland. Men hva med de to andre tredjedelene? EUs energiministre vil diskutere dette på et spesielt toppmøte i slutten av juli.

Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet på tysk.

Alec Fernandez

"Analyst. Total alcohol connoisseur. Proud internet fan. Annoyingly humble reader."