Før han dro for å bo i utlandet, var Simaitis noe skeptisk til emigranter. Selv om sinnet forsto årsakene til et slikt valg, var hjertet følelsesmessig overbevist om at alt kan oppnås og skapes her i Litauen.

Etter å ha flyttet til Norge innså vi imidlertid at alle velger det som passer best og best.

«Hver person har forskjellige personlige motivasjoner for sin reise i livet,» forklarer Mantas nå.

Fordeler fremfor tvil

Norge befant seg på veien til Panevėžys av flere grunner. Allerede som tenåring besøkte Mantua Nord-Norge og Oslo om sommeren.

«Jeg elsket dette landet, dets fred og harmoni. Jeg elsket naturen og menneskets holdning til omgivelsene. Hav, fjell, fjorder, skog og Oslo,» smiler Simaitis.

Etter å ha fullført 5. ungdomsskole i Panevėžys for 13 år siden, valgte Mantas å studere i landets hovedstad. Etter studiene ved fakultetet for naturvitenskap ved Universitetet i Vilnius, jobbet Panevėžys med suksess som selger i B2B-sektoren (dvs. «business to business»).

«Beslutningen om å emigrere var ikke vanskelig. Jeg har alltid vært tiltrukket av nye og interessante opplevelser, jeg liker nye utfordringer og nye steder,» minnes Simaitis om det skjebnesvangre året 2013.

Da hadde kjæresten hans allerede tilbrakt rundt fire år i Norge. Så etter å ha fått et tilbud om å komme, uten å tenke lenge, løftet han vingene til Skandinavia.

«Jeg spiser sunt, jeg trener, jeg beveger meg mye, jeg har hobbyer og økonomiske midler til å drive med dem.
– Mr. Simaïtis

Som folk flest ønsket de ved ankomst først å «få en følelse» av hvordan dette fremmede landet er, besøke det i noen år, oppleve skandinavisk kultur, få kunnskap, tjene startkapital til et fremtidig hjem og komme tilbake. i Litauen. Den forseggjorte planen tok imidlertid en motsatt retning.

En innfødt Panevėžys husker at de første årene av emigrasjonen, da han kom tilbake fra hjembyen til Oslo, ble han ledsaget av rastløse tanker: «Er dette hjemmet mitt? », «Gjør jeg det riktige valget ved å bo her? Kanskje jeg burde droppe alt og gå tilbake?»

Tilsvarende spørsmål har ikke dukket opp de siste årene.

«Veg din erfaring her, alt utvandringen har gitt deg, jobbutsiktene, livskvaliteten, inntekten, levekårene, og du vil roe deg ned. Å bo i Skandinavia er bra og relativt enkelt, spesielt hvis du lærer norsk. Du føler deg som et fullverdig medlem av dette samfunnet. Oslo er en flerkulturell by befolket av mennesker av ulike nasjonaliteter. Enten du er litauer, somalier, indisk eller norsk, så er det plass for alle her, forklarer intervjueren.

Det er ikke begrenset til emigrasjon

Det sies ofte at litauere som bor i utlandet begrenser seg strengt og ikke ser noe annet enn arbeid. Mantas forsøker å dele emigranter inn i to typer: de som er økonomiske og de som søker et bedre liv. Den første, ifølge ham, er mennesker som har et spesifikt mål, som søker å tjene en viss sum penger.

«Emigranter av økonomisk type har et mål og jobber hardt for å oppnå det. De selger tiden sin for en belønning. Og jo mindre du trenger å selge tiden din i en jobb du ikke liker, jo mer sparsommelig lever du: du velger en billigere sted å bo, billigere mat, reiser kun til Litauen osv.», sier innbyggeren i Panevėžys.

Mr Simaitis faller inn i kategorien mennesker som kom til Norge på jakt etter et mer komfortabelt liv.

«Fordi jeg bor i Norge, har jeg vært i Mexico, syv land i Mellom-Amerika, Thailand, Los Angeles, Miami og det meste av Europa. Jeg bor et vakkert sted ved fjorden, driver med kreative og hyggelige aktiviteter, jeg spiser sunt. , jeg trener, jeg beveger meg mye, jeg har hobbyer og økonomi til å drive med dem, jeg er takknemlig for dette landet, som har mottatt meg med stor gjestfrihet, understreker litaueren.

Mantas Simaitis fra Panevėžys jobber i brannvernsektoren og i helgene organiserer og leder han arrangementer for litauere i Oslo © Personlig album.

Aktiviteter gjennom øynene

I Oslo kaster Mantas ikke bort tid. Fra mandag til fredag ​​jobber han mot lønn i brannvernsektoren, noe som sikrer ham en stabil og anstendig inntekt.

Den unge mannen er også engasjert i å organisere og lede arrangementer. Som han sier, vier han hele kroppen og sinnet til denne aktiviteten.

Takket være Mr. Simaitis kan litauere i Oslo delta på ulike seminarer, møte interessante mennesker, delta i prosjekter implementert i samarbeid med den litauiske ambassaden i Norge og også ha det gøy med de lyseste stjernene i litauisk musikk. I nær fremtid vil et spesielt talkshow om mennesker som lever i emigrasjon, laget av en innfødt fra Panevėžys, dukke opp.

«Som en ekte Panevezys tar jeg en æresrunde i bilen rundt Laisvė-plassen, og lytter til radiostasjonen «Pulsas».
– Mr. Simaïtis

Mr. Simaitis er kanskje mest stolt av prosjektet som ble født for to år siden – en vettskamp i Oslo, hvis lojale fans er ambassadøren for Republikken Litauen til Norge, samt Jonas Paslauskas fra Panevėžys.

«Begynnelsen var veldig vanskelig. Jeg tar meg av kampsaker, sponsorer, lokaler og organiseringen av arrangementet selv, så jeg måtte virkelig lære mye for å få respekt og tillit til folk,» sier Mantas.

Innsatsen som er gjort har gitt gode resultater. For tiden deltar rundt to dusin lag – rundt 100 personer – i idédugnaden.

Litauen i Norge

Herr Simaitis tilhørte i noen tid Norsk-litauisk ungdomsforbund, han var et av dets rådsmedlemmer. En god venn, daværende president i forbundet, Povilas Rutkauskas, inviterte Panevėžian til å bli med i forbundets aktiviteter.

«Det er den perfekte organisasjonen for de som ønsker å komme i gang, skape en bekjentskapskrets, lære å organisere aktiviteter, være høflige, eventuelt få venner og få selvtillit,» er Mantas overbevist.

Veldedighetsarrangement for støttefondet «Rugutė», hvor omtrent to tusen fem hundre euro ble samlet inn og donert, opplæring av skandinaviske litauiske ungdomsforeninger, høytidelige markeringer av 16. februar og 11. mars, den litauiske nasjonalsangen ble sunget fort på taket av Operahuset i Oslo på Mindaugas kroningsdag, ulike idrettsarrangementer, andre tiltak – dette er bare noen av ideene som Mantos har implementert sammen med fagforeningens medlemmer.

Ifølge Mr. Simaitis forener denne fagforeningen alle litauere som er villige til å delta i felles samfunnsaktiviteter, og den regionale fordelingen er faktisk bred. Emigranter i alderen 20-30 år fra Panevėžys, Druskininkai, Šiauliai, Rukla og andre byer og landsbyer deltar i denne organisasjonen.

«Når likesinnede sinn kommer sammen, blir ekstraordinære ting født,» smiler Mantas.

Mantas Simaitis fra Panevėžys jobber i brannvernsektoren og organiserer og leder arrangementer for litauere i Oslo i helgene © Personlig album.

Sterk i din opprinnelse

Foreløpig innrømmer den unge mannen at han ikke har noen planer om å returnere til Litauen. Han har det også bra i Oslo.

«Mine umiddelbare planer er å bo her i fem år, og bruke all min energi på aktivitetene mine. Jeg vet ikke hvordan dette vil fungere, men jeg skal være rolig før meg selv: Jeg prøvde,» tenker Mantas.

Han besøker Panevėžys 3-4 ganger i året. Han besøker moren sin, møter venner og besøker Juozas Miltinis Drama Theatre.

«Som en ekte Panevezys kjører jeg rundt på Laisvė-plassen og hører på Pulsas-radio. Om sommeren går jeg alltid til basketballbanen i nærheten av den gamle 7. ungdomsskolen for å se de unge, det er en tradisjon», ler Mr. Simaitis.

Selv på jakt etter lykke i utlandet, anser han seg selv som en trofast litauisk patriot. Offentlig eller når han kommuniserer i små selskaper, presenterer han seg alltid som en ekte Panevezys. «Jeg legger ikke engang skjul på dialekten. Jeg synes til og med det er fascinerende at litauere har så mange forskjellige dialekter i et lite land,» sier Mantas.

Han innrømmer imidlertid at mens han bodde i utlandet begynte han å se på Litauen gjennom rosafargede briller.

«Jeg glemmer hvor vanskelig det er for min mor i Panevėžys, hvor mye oppvarming koster. Du begynner å legge merke til ting som, hvis de ble endret, også ville endret livet i Litauen. Underbevisst begynner jeg å tro at de til slutt vil endre seg: ondskapen og egoismen av folket vil forsvinne, medlemmene av Seimas vil bry seg om fremtiden til litauere, og den nye generasjonen vil erstatte den gamle orden, mener intervjueren.

Innbyggeren i Panevėžys er imidlertid overbevist om at livskvaliteten ikke er avhengig av hva landet gir, men av hva man klarer å skape eller tjene seg selv.

«I Litauen kan du også leve godt, du må bare bite tennene sammen og jobbe.» Og når du blir sliten, husk målet og begynn å jobbe igjen, takk universet selv for små prestasjoner. Dette er den universelle hemmeligheten bak suksess,” smiler Simaitis.