Ved hjelp av en metalldetektor fant en nordmann utallige sølvgjenstander fra vikingtiden på jordene.

Mange drømmer om å finne skatter, men bare noen få lykkes. For en mann fra Midt-Norge gikk den drømmen i oppfyllelse like før jul i fjor da han gikk med en metalldetektor på et jorde i nærheten av hjemmet sitt og oppdaget en sølvskatt fra vikingtiden.

Pawel Bednarski var først usikker på verdien av funnene, som ble begravd bare noen få centimeter under bakken. Funnet besto av et par ringer, noe som så ut som knuste arabiske mynter, og fragmenter av et sølvarmbånd. Men da han kontaktet lokale historikere og arkeologer, åpenbarte sannheten seg: dette var et virkelig betydelig funn.

– Ingen vikingskatter av denne størrelsesorden har blitt oppdaget i Norge på mange år, sier Birgit Maixner, arkeolog ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Sølvfragmentene dateres tilbake rundt 1100 år, til 800-900-tallet – vikingtiden, som varte i ca 200 år (9-1100-tallet). Fragmenteringen av gjenstandene antyder at disse gjenstandene ikke bare var personlige eiendeler, men også brukt som penger. Vikingsamfunnet handlet ikke ved byttehandel, men etter prinsippet om den såkalte bullion-økonomien, det vil si at i stedet for å bytte varer mot varer (f.eks. sau mot kyr), betalte de for varene i edelt metallmynt, vekten som var bestemt på forhånd. Et slikt system var så vellykket at pregede mynter ikke ble utbredt i Norge før på 900-tallet. slutten

B. Maixner sier at et slikt system «ble brukt under overgangen fra en bytteøkonomi til en myntøkonomi».