«En to tre fire» – Salomeja Paulauskaitė, sjetteklassing, teller sine litauiske klassekamerater fra barneskolen.
Det er åtte av dem, mens klassen har 25 barn som har litauisk som morsmål. Det betyr at nesten halvparten av elevene behersker et språk som bare noen få nordmenn forstår.
Ytterøy er en del av Levanger kommune. Hit kommer du med ferge, og det var akkurat det mange litauere på jakt etter arbeid gjorde, og den lille byen med 600 innbyggere var fylt med 100 nykommere fra Litauen.
«Jeg tror det er trygt og fint her. Det er en liten øy, men det er nok plass her. I Litauen var jeg ofte redd når jeg måtte reise et sted. Jeg kommer fra en ganske stor by og noen folk skremte her, alt er åpent og fritt, vi leker og går i skogen, sier den elleve år gamle jenta.
Jeg lærte nye ting av litauere.
Runar Nøst er også en videregående elev som Salomé. Han synes det er kult at halvparten av elevene ved skolen er fra Trondelag og den andre halvparten er barn av litauiske innvandrere.
«Det er interessant å vite hva slags skoler som finnes i landet deres. Jeg lærte også litt litauisk, noe som er veldig interessant,» sier Runar.
Innbyggerne på øya ønsker litauere hjertelig velkommen og prøver å bli kjent med nykommernes kultur. Til og med skolens elevmeny inkluderer litauisk mat.
«Vi smaker også på nye retter fra deres land. Favorittkaken min er forresten litauisk,» smiler Runar.
Bli kjent med en ny kultur
Oddrun Laugsand, direktør ved Ytterøy skole, sier skolen har et ansvarlig syn på forholdet mellom litauere og nordmenn.
«Flere litauere jobber på skolen og vi tar hensyn til språkforskjeller. Kyllingfabrikken på øya gir også glede for litauere. Så situasjonen er «vinn-vinn» for alle på øya, sier skolesjef Laugsand.
«Selvfølgelig ønsker vi å bli bedre kjent med den litauiske kulturen og landet, det er derfor i mai skal hele skolens ansatte reise til Litauen. Der vil vi blant annet se det litauiske utdanningssystemet, hvorfra mange elever kom hit, og det er en del av skolens ansatte.» ” fortsatte skolesjefen.
Virksomheten er avhengig av litauere
«Ytterøykylling AS» er en kyllingfabrikk som har blitt en inntektskilde for de fleste litauere på øya. Her er 80 av 100 ansatte litauere. Selskapet er den største matfabrikken på øya, og ifølge direktør Lasse Kjønstad respekterer den det fredelige livet på øya og takker litauere for å bidra til velstanden på øya.
– Vi vet det ville vært mye roligere her uten Ytterøykylling, og det respekterer vi, sier han.
Arbeidsmigrasjon er nødvendig
Litauere begynte å komme til Ytterøy for ti år siden. Fabrikken har tiltrukket seg arbeidsinnvandrere som gjør det nordmenn ofte ikke vil. Reidar Almås er seniorforsker ved Ruralis, tidligere forsker ved Norsk senter for bygdeforskning og professor ved Trondheim teknisk-naturvitenskapelige universitet. Han mener arbeidsinnvandrere hjelper folk til å bo i landsbyer og tynt befolkede områder. I hvert fall for en kort stund.
«Derfor har ikke alle landsbyer fabrikker hvor mange kan jobbe. Jeg vil ikke trekke konklusjoner og bruke dem på alle, men jeg tror det ble tatt kloke avgjørelser på Ytterøy når det gjelder rekruttering og integrering av innvandrere. Ytterøy og andre steder knyttet til høns og gårder er ikke veldig forskjellige: innvandrernes arbeid er nyttig overalt, forklarer Reidar Almås.
Litauere besøker fortsatt øya og økende immigrasjon øker landets økonomi. For 20 år siden var innvandring ifølge Statistisk sentralbyrå sjelden i landet på grunn av dårligere økonomiske forhold og færre flyktninger.
Kilde: nrk nr.
Likte du det? Bruk et sekund på å støtte Eglė på Patreon!
sfgdfg
«Creator. Subtly charming beer nerd. Devoted zombie fanatic. Writer. Wicked social media advocate.»
