I timene etter massakren virket byen tom, til tross for at det var starten på helgen og hovedbegivenheten i Pride Week, LHBTQ+-marsjen, var godt besøkt. Gatene var fylt med ingenting annet enn turister med kofferter.

Flere forbipasserende ble sett bare nærmere åstedet. De samlet seg der minst to personer ble drept. Ikke bare lokale fra Oslo, men også besøkende fra andre norske byer og fra utlandet kom for å tilbringe tid sammen.

Les også: Blodig skyting i LHBTQ+-bar i norsk hovedstad, politiet kaller det et terrorangrep

De la blomster på bakken, tente lys, hadde med seg ballonger og diverse suvenirer. Noen sto der i stillhet, mange ble rørt til tårer.

Området rundt scenen var ikke inngjerdet, gatene var ikke stengt. Det var imidlertid en del politi – tjenestemenn holdt orden og passet på at de som kom med blomster ikke snek seg under hjulene på biler.

Oslo feiret Pride Week

Det har seg sånn at denne uken er jeg og kollegaen min på et internasjonalt arrangement i Oslo. Jeg fant ut hva som hadde skjedd i løpet av natten først om morgenen da jeg leste nyhetene ved frokostbordet.

Vi hørte ingen skudd, selv om vi bodde på et hotell omtrent en halv kilometer unna. Men etter å ha sett bildene av scenen, skjønte jeg at det kunne vært annerledes. Da vi var på utkikk etter et sted å bo var det første alternativet «Thon Hotel Rosenkrantz Oslo» da det ligger like ved siden.

Kvelden før gikk vi bare rundt – gikk på mottakelse for arrangementsdeltakere på Oslo Rådhus. Etter å ha passert Nationaltheatret måtte LHBTQ+-klubben «London Pub» – den eldste i sitt slag i hovedstaden, i nærheten av filminnspillingen fant sted og som ligger rett overfor det nevnte hotellet, som ligger bare 400 m – stoppe.

Den lille parken var inngjerdet, adgang var kun mulig etter invitasjon – en av de Å legge til (Pride)sha konserter.

Verken lokalet eller arrangementet så ut til å være eksepsjonelt på noen måte – det er ganske mange om sommeren i Litauen. Det var ingen demonstranter, fiendtlige skilt eller noen form for selvtilfredshet, som å ikke kunne gå komfortabelt gjennom parken, se folk protestere ved inngangen eller andre steder.

Totalt sett ser Oslo ut til å feire Pride Week og feire på en stor måte. Overalt er det fullt av flagg i regnbuens farger, inskripsjoner «Pride Month». Selv fyren i hotellresepsjonen, da vi ba om å finne et rom med en enkeltseng i stedet for en dobbeltseng, spøkte: «Så Å legge til måned!»

Derfor var det vanskelig å tenke at noen protestaksjon kunne finne sted i en slik atmosfære, for ikke å snakke om en massakre eller et terrorangrep.

Bør marsjen avlyses eller ikke?

Jonas Christiansen, som bor i Nord-Norge, kom sammen med kjæresten for å være med på Pride-paraden, og holdt seg enda nærmere så han kunne høre hva som foregikk i gata.

– Midt på natten hørte vi plutselig folk som skrek i panikk, heter det i portalen. 15 minutter han sa. – Vi så politi og redningsbiler. Vi trodde det hadde vært en ulykke. Men en venn ringte meg og fortalte meg hva som hadde skjedd.»

En ung mann møtte på stedet innrømmet at han ikke engang visste hvilke følelser han hadde da. «Det burde vært en viktig dag, men tragedien rammet,» sa han.

Intervjueren var enig i at det å avlyse marsjen var den beste avgjørelsen, hovedsakelig for deltakernes sikkerhet. For politiet vet ikke om det er flere involvert, så de frykter for sikkerheten til deltakerne.

Siri Lande, en av Pride-arrangørene og grunnleggeren av Skeive Seoul-søstrenes LHBTQ+-gruppe, sa til 15min at vi ikke skulle gi etter for vold og begynne å bli redde.

«Jeg føler meg trygg. Jeg forstår ikke hvorfor de avlyste paraden. Hvis det bare var én mann, er det ikke lenger en trussel,» mener S. Lande.

Politiet anbefalte at marsjen avbrytes. Ifølge arrangøren har ikke tjenestemenn spesifisert hvorfor akkurat – om det er frykt for at nattens hendelser skal gjentas, eller noe annet.

Representanter for LHBTQ+-miljøet ble også tilbudt psykologisk hjelp.

Oslo ble rystet av et terrorangrep

S.Lande og hennes likesinnede skulle delta i marsjen, marsjerte helt frem med et stort regnbueflagg og feirer dermed 50 år siden dagen homofili ble avkriminalisert i Norge.

«Vi gråt hele morgenen, det var et stort sjokk for oss,» sa kvinnene. Da sluttet Lise Klaveness, tidligere medlem av Norges kvinnelandslag i fotball. Den nåværende presidenten i landets fotballforbund er homofil og har i noen få ord uttalt sin støtte til arrangørene av Pride-arrangementene.

Lise Klaveness (t.v.) og Siri Lande

I følge nettstedet faktisk. av redaktør Kristoffer Egeberg, var det muligens den første masseskytingen i Oslo og den andre i Norge (etter Anders Breiviks angrep) siden andre verdenskrig.

«Jeg har sagt før at Oslo er en trygg by og Norge er et trygt land. Det er det alltid. Men i går kveld viste oss hvor skjøre fred og sikkerhet er,» sa han i et brev distribuert til deltakere i det internasjonale Global Fact konferanse.