Mens vi bla gjennom norsk presse og nyheter om norsk valuta i sammenheng med den nylige katastrofale valutakursen, kom vi over en interessant artikkel av Rune Østgård på Twitter. Han er forfatter av boken «Fraudcoin – 1000 years of inflation as politics» (org.navn «Fraudcoin – 1000 år med inflasjon som politikk»). Han stiller også spørsmål på Twitter om salget av kronen til Norges Bank og hvilken effekt dette har på kronens verdi og inflasjonen.

Dette skriver Rune Østgård om politikken til Norges Bank og konsernsjef Ida Wolden Bache i sin Twitter-melding.

Forvandler Ida Wolden Bache og Norges Bank kronen til en uønsket valuta?

«Verdien av den norske kronen stuper Det siste året har den falt 14 prosent mot amerikanske dollar og 19 prosent mot euro.
Samtidig ligger offisiell statistikk fra Statistisk sentralbyrå over prisøkninger det siste året på 6,5 %. Dette er forresten en statistikk som svært få tror på i dag. Alle merker at prisene øker mye mer enn SSB påstår. Til og med økonomer har begynt å snu hodet ved synet av KPIer.
Når det gjelder økonomer, er det ventet at Norges Bank hever styringsrenten igjen neste uke. Det er et politisk spill sentrert om sentralbankens sjef, Ida Wolden Bache.
Innbyggerne forstår egentlig ikke annet enn at de må betale for det som skjer. »

Jeg skal gjøre noe», skriver Rune Østgård

«Penger av høy kvalitet betyr at vi kan jobbe tett med andre mennesker, selv om vi ikke kjenner dem. (…) Penger av lav kvalitet har akkurat motsatt effekt. De gjør oss mistenksomme overfor dem. overfor hverandre og gjør det er vanskelig for oss å jobbe sammen for å bygge kapital.
Hvis vi ikke kan stole på penger i det hele tatt, noe som skjer når de faller raskt, vil sivilisasjonen bli revet i stykker 1-2-3.
Dette skjer i land som opplever hyperinflasjon, som er når prisene stiger veldig raskt og ukontrollert.
Den samme effekten får vi imidlertid når prisveksten er høy. Selv om den samlede prisøkningen er relativt liten, skjer det samme. Det er bare et spørsmål om gradsforskjeller.
Naturtilstanden er monetær frihet. Det betyr at vi kan bruke pengene som vi vil. I naturtilstanden vil samfunnets totale pengemengde generelt være relativt stabil. (…) Den politiske tilstanden er ikke monetær frihet, men monetært monopol. Det betyr at vi må bruke pengene politikerne bestemmer seg for å bruke.
Den politiske situasjonen gjør også at pengemengden øker. Den vokser fordi politikerne vil at den skal vokse. Og når det skjer, fortsetter pengene å miste verdi. Dette blir tydelig etter hvert som det samlede prisnivået stiger. (…) Et plutselig verdifall gjør at pengene er av svært dårlig kvalitet. Vi mister også troen på penger. Vi mister tilliten til dem fordi de ikke kan bevare verdier som verdien av vår arbeidsinnsats.
Derfor blir vi i det moderne norske samfunnet kvitt penger så raskt som mulig. Dette gjør vi ved å kjøpe all slags søppel, det meste er til ingen nytte for oss. Og i stedet for å spare, setter vi oss i gjeld. »

Vi tar imot store kreditter, fortsetter Rune

«Norske husholdninger er verdensledende når det gjelder tilgang på kreditt.» Vi tapte bare mot Danmark.
Nordmenn har blitt gjeldsslaver, svømmende i et hav av undermåte forbruksvarer. Dette er hva som skjer når shitcoins er det eneste vi kan bruke.
Grunnen til at politikere ønsker monopol på valuta og økt pengemengde er fordi det er et av de kraftigste verktøyene de kan bruke for å omfordele verdier.
Omfordelingen pengepolitikken forårsaker er en verdioverføring til staten og fremfor alt mot de rikeste.

Skatt og skjult tilskudd

«Derfor fungerer pengepolitikken både som en skjult skatt og et skjult subsidie.» Over tid blir effektene alvorlige. For eksempel, i klasse 6, var statens utgifter bare 1900% av BNP, og i 2020 – opptil 66%. Andre faktorer, som skatter og avgifter, spiller også en viktig rolle. Men pengepolitikken er «nøkkel» og avgjørende for å oppnå dette.
I tillegg eier den rikeste 1 % av nordmenn nå 20 % av all norsk formue. Det betyr at mange av dem nå søker å bli sveitsere, etter å ha hatt fordelene av norsk pengepolitikk i mange år.

Hva gjør bankfolk?

«Sentralbankfolk liker ikke å snakke om effekten av en økning i pengemengden på prisene og på samfunnet, og de nevner aldri omfordelingseffekten.
En stor del av jobben deres er å distrahere folk fra det de faktisk gjør. I stedet snakker de om det de tror er helt andre årsaker til prisøkningen.
I sin årlige tale 16. februar sa Wolden Bache at prisveksten i Norge skyldtes Russlands invasjon av Ukraina, som «fikk energi- og råvareprisene til å skyte i været … dette førte til økte kostnader for bedrifter, som igjen.» videreførte de økte kostnadene i prisene til forbrukerne.» «. Hun sa også at «den sterke prisveksten er også knyttet til sterk etterspørsel og lav tilgjengelig kapasitet i norsk økonomi.»
Wolden Bache nevnte derimot ikke at Norges Bank økte pengemengden med opptil 30 % de siste tre årene.
Tvert imot, sa hun, «en svakere krone fører til høyere importpriser.»

– Hun sa imidlertid ingenting om salg av kroner til Norges Bank, som må bytte skatteinntekter fra oljeprodusenter før pengene overføres til oljefondet.
Andreas Steno Larsen er en av verdens mest anerkjente makroøkonomiske analytikere. Han advarte gjentatte ganger om at Norges Bank solgte for mange kroner sammenlignet med skatteinntektene staten får fra oljeprodusentene.
Her påpeker Steno Larsen at Norges Bank dermed øker pengemengden. Som nevnt innledningsvis førte dette direkte til en svekkelse av den norske kronen mot euro og dollar, samt mot norske varer og tjenester. Lenge forholdt norske medier seg tause og leste kritikken hans. 25. april innså DN endelig at det var nødvendig å skrive om denne affæren. Så erklærte han
«I realiteten ville kronen vært 10 til 15 prosent sterkere enn 1. nyttårsdag dersom Norges Bank ikke solgte kronen. De har svekket kursen mye. Det er ingen andre vesentlige årsaker til svekkelsen av den norske valutaen. , han sa.
Sjeføkonom i Nordkinn Asset Management, Bjørn Roger Wilhelmsen, sier til DN at han er enig med Steno Larsen.

Norges Bank løser problemet ved å øke renten

«Norges Bank hadde mulighet til å uttale seg. En pressedirektør som hadde en dårlig jobb. Han er også uenig med Steno Larsen. I stedet valgte han å kapre ansvaret til Norges Bank, og hevdet at salget av kroner var «basert på at prognoser fra Finansdepartementet».
Og DN stilte ingen tøffe spørsmål. De spurte for eksempel ikke pressesjefen om denne avtalen innebar at sentralbanken hadde mistet sin uavhengighet. Selvfølgelig gjorde de det.
Norges Banks salg av kroner øker pengemengden. Dette svekker kronens verdi. Og selvfølgelig holder prisene seg høye i Norge. Dette er i tråd med Wolden Baches forklaring på årsaken til den kraftige prisøkningen, da hun skyldte de høye prisene på importen i år.
Norges Bank løser dette problemet ved å øke renten. Dette gjør de for å tvinge norske husholdninger til å bruke mindre, så prisene på forbruksvarer og tjenester vil falle.

Den norske stat eier 34 % av BNP. Resten tilhører ulike investorer. Omfordelingen til fordel for staten og de rike fortsetter derfor med uforminsket styrke.
Norges Bank påfører norske borgere det amerikanere kaller en «double whammy» hver dag, og kombinerer høye priser og høye renter.

De manipulerer pengemengden og ødelegger samfunnet vårt sakte men sikkert. Og de gjør det i det skjulte. Ingen av oss lærte dette på skolen. Og media forstår heller ikke.
Pengepolitikk er derfor et spill de færreste forstår.
Det er ingenting å si annet enn at folk blir lurt. »

Dette er et fragment. Hele artikkelen til Rune Østgård kan leses ved å klikke her HER.

Lik oss på Facebook og del innlegget vårt med andre. TAKK.