Den norske kronen har falt til rekordlave nivåer, men Litauen har ennå ikke laget øl

Den norske kronen falt til et nytt historisk lavpunkt mot euroen og passerte forrige høydepunkt i 2008 i slutten av desember.

18. oktober Kursen på kronen mot euro falt til 10,2198 kroner mot euro alene, dvs. 2,8 % mer enn i 2008. i slutten av desember, da det tidligere historiske lavpunktet ble nådd.

Foreløpig fortsetter den norske kronen å være på et rekordlavt nivå 21. oktober. Den norske kronekursen var kun 10,1638 kroner. Fra 2019 svekket den norske kronen seg med nøyaktig 2,5 % mot euro ved inngangen til året.

hvilken nedgang

Den norske kronekursen påvirkes i dag av både positive og negative faktorer, men det er klart at de negative faktorene oppveier de positive.

Hovedfaktoren som presser den norske kronen ned er den eskalerende handelskrigen og høy grad av usikkerhet rundt de globale økonomiske utsiktene.

Økende makroøkonomiske data tyder på at tempoet i den globale økonomiske veksten avtar, noe som kan påvirke oljeetterspørselen negativt.

Olje, som dominerer Norges råvareeksportstruktur, falt nesten 20 % fra april 2019. Bekymringer for utsiktene for verdensøkonomien og utsiktene for oljeetterspørselen dempet den norske kronen.

Sentralbankhandlinger

Som nevnt ovenfor er den norske kronen foreløpig ikke bare påvirket av negative faktorer, og den norske sentralbanken har satt opp styringsrentene flere ganger, noe som burde ha presset kronen opp.

Hvis i 2019. I begynnelsen var basisrenten i Norge 0,75 %, og nå er den 1,5 %.

Det er imidlertid klart at økende bekymring for utsiktene for verdensøkonomien og oljeetterspørselen veier opp for den positive effekten av høyere styringsrenter på den norske kronen.

[infogram id=»c89ec6b5-be58-4b9b-8209-fa1d31c04439″ prefix=»BcP» format=»interactive» title=»Rinkos Norvegijos krona»]

Eksporten led ikke

Selv om den norske kronen har svekket seg med 2,5 % mot euro siden begynnelsen av året og for tiden er på et historisk lavt nivå mot euro, har Litauens eksport til Norge ennå ikke falt.

Tvert imot, i januar-august, sammenlignet med 2018. I samme periode økte eksporten av varer med litauisk opprinnelse (utenom petroleumsprodukter) til Norge med 8,3 %.

Kort fortalt er den litauiske eksporten til Norge i dag positivt påvirket av norsk industris konkurranseevne i eksportmarkedene, hvor svekkelsen av kronen har økt.

Samtidig holdes litauisk eksport til Norge tilbake av et svakt innenlandsk forbruk, som har blitt negativt påvirket av stigende importpriser på grunn av svekkelse av kronen og svekkede kraftkjøp fra lokale forbrukere.

Den norske kronen er viktig for litauiske selskaper på grunn av Norges høye vekt i strukturen til litauisk eksport. Norge ligger på 6. plass i strukturen for eksport av varer med litauisk opprinnelse.

I fjor sto Norge for 5 % av den totale eksporten av varer med litauisk opprinnelse. På bakgrunn av svak industriutvikling i eurosonen ser norsk industriytelse relativt positiv ut, med en vekst i norsk industriproduksjon med en årlig vekst på 2,8 % og 4,1 % i første og andre kvartal i år.

Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå viser at årets tredje kvartal bør være positivt også for norsk industri: ifølge Statistisk sentralbyrå brukte 17 % av norske industribedrifter full produksjonskapasitet i tre kvartaler, mens i 2018. i tredje kvartal. , disse respondentene var 14 %.

Fikk flere bestillinger

Svekkelsen av kronen har hatt en positiv effekt på konkurranseevnen til norsk industri, og den økende industrielle kapasitetsutnyttelsen i Norge har gjort det mulig for litauiske produsenter å få flere kontrakter fra norske produsenter.

For eksempel i 2019. i andre kvartal sammenlignet med samme periode i 2018. Produksjonsvolumene i den norske kjøretøy- og delesektoren økte med 31,1 % i perioden. Årlig produksjonsvekst i juli og august var henholdsvis 39,8 % og 28 %.

Som et resultat økte eksporten av kjøretøy med litauisk opprinnelse og deres andel til Norge med 22,6 %.

Et annet eksempel: med møbelsegmentet skyldtes den nominelle veksten (målt i euro) av litauisk eksport til Norge hovedsakelig utveksling av elektrisitet, og årets eksportvolumer til Norge økte med 8 5000000. EUR.

Dermed økte produksjonsvolumene til den norske elbørsen og arrangementssektoren med 7 % i andre kvartal og med 8,6 % i første kvartal.

Det vil alltid være negative konsekvenser

Men til tross for at svekkelsen av den norske kronen hadde en positiv effekt på dynamikken i kontraktene til litauisk industri i Norge, er det sannsynlig at svekkelsen av kronen kunne ha påvirket litauiske produsenter som eksporterer produkter fra sluttbruk til Norge.

Data fra Eurostat viser at detaljhandelstallene i Norge ser spesielt svake ut i år: detaljomsetningen i Norge økte ikke i det hele tatt i første kvartal, falt med 0,2 % i andre kvartal og økte med 0,9 % og 0,4 % i juli og august.

Det er sannsynlig at en av stagnasjonene i norsk innenlandsk forbruk skyldes økningen i importen på grunn av svekket krone, noe som har hatt negativ innvirkning på kjøpekraften til norske forbrukere.

For eksempel var de innenlandske salgsprisene på norske industriprodukter i 2017 i september 2015 5,5 % høyere enn i 2015. 2019 I september 2015 var prisene på norske industriprodukter solgt på hjemmemarkedet allerede 13 % høyere % i forhold til 2015 .

Aleksandras Izgorodinas er økonomen i den litauiske factoringtjenesten SME Finance

Velg selskapene og emnene som interesserer deg. kilder.