18. oktober falt kursen på korunaen mot euroen til 10,2198 koruna for én euro, det vil si 2,8 % mer enn i 2008. i slutten av desember, da det forrige historiske lavpunktet ble nådd .

I mellomtiden fortsetter den norske kronen å holde rekordlave siden 21. oktober. Kursen på den norske kronen nådde 10,1638 kroner for én euro. Fra 2019 Ved inngangen til året svekket den norske kronen seg med nøyaktig 2,5 % mot euro.

Hva skjer

Foreløpig påvirkes den norske kronekursen av både positive og negative faktorer, men det er åpenbart at de negative faktorene langt oppveier de positive.

Hovedfaktoren som driver ned verdien av den norske kronen er økt handelsvolatilitet og høy usikkerhet om de globale økonomiske utsiktene.

Flere og flere makroøkonomiske data viser at vekstraten i verdensøkonomien avtar, noe som følgelig kan påvirke etterspørselen etter olje negativt.

Olje, som dominerer Norges råvareeksportstruktur, har falt nesten 20 % siden april 2019. Maksimal angst for henholdsvis tilstanden i verdensøkonomien og utsiktene for oljeetterspørselen presset ned kursen på den norske kronen.

Sentralbankens handlinger

Som nevnt påvirkes den norske kronekursen for tiden ikke bare av negative faktorer, men den norske sentralbanken har hevet basisrentene flere ganger, noe som burde ha presset kursen opp kronens kurs.

Hvis grunnlønnen i Norge ved inngangen til 2019 var 0,75 %, er grunnlønnen i dag allerede 1,5 %.

Det er imidlertid åpenbart at den økende bekymringen for verdensøkonomien og utsiktene for oljeetterspørselen i dag langt oppveier den positive effekten av grunnlønnsøkningen på den norske kronekursen.

Eksporten ble ikke påvirket

Selv om den norske kronen har svekket seg med 2,5 % mot euro siden starten av året og for tiden er på et historisk lavt nivå mot euro, har dette så langt ikke påvirket volumet av litauisk eksport til Norge.

I januar-august-året, sammenlignet med 2018 i samme periode, økte eksporten av varer med litauisk opprinnelse (unntatt petroleumsprodukter) til Norge med 8,3 %.

For å kort oppsummere vil foreløpig litauisk eksport til Norge ha en positiv effekt på konkurranseevnen til norsk industri i eksportmarkeder, hvor devalueringen av korunaen har økt.

Samtidig holdes litauisk eksport til Norge tilbake av et svakt innenlandsk forbruk, som har blitt negativt påvirket av devalueringen av kronen, dyrere import og svekket kjøpekraft til lokale forbrukere.

Den norske kronen er viktig for litauiske selskaper på grunn av Norges høye vekt i strukturen til litauisk eksport: I 2018 ligger Norge på 6. plass i strukturen for eksport av varer av litauisk opprinnelse.

I fjor sto Norge for 5 % av det totale eksportvolumet av varer med litauisk opprinnelse. På bakgrunn av den svake industriindikatoren i eurosonen ser norske industriindikatorer ganske positive ut: I årets første og andre kvartal nådde den årlige veksten i norsk industriproduksjon 2,8 % og 4,1 %.

Ledende indikatorer fra Statistisk institutt viser at årets tredje kvartal også bør være positivt for norsk industriproduksjon: ifølge data fra Statistisk institutt hadde 17 % av norske produksjonsanlegg full produksjonskapasitet i tredje kvartal, mens i 2018 var 14 % av disse respondentene tre fjerdedeler.

Jeg har flere usakys

Nedgangen i kronekursen hadde en positiv effekt på konkurranseevnen til norsk industri og økt kapasitetsutnyttelse i Norge gjorde at litauiske produsenter fikk flere kontraktsordrer fra norske produsenter.

For eksempel, i andre kvartal 2019 sammenlignet med samme periode i 2018. periode økte produksjonsvolumet i den norske kjøretøy- og delesektoren med 31,1 %. I juli og august nådde den årlige veksten i produksjonsvolumet 39,8% og 28%.

Som et resultat økte eksporten av kjøretøy med litauisk opprinnelse og deres deler til Norge med 22,6 %.

Et annet eksempel: sammen med møbelsegmentet bidro strøm- og eventbørssegmentet mest til den nominelle veksten (målt i euro) av litauisk eksport til Norge. Eksportvolumet til Norge økte med 8,5 millioner. EUR.

Dermed økte produksjonsvolumene til den norske elbørsen og arrangementssektoren med 7 % i årets andre kvartal og med 8,6 % i første kvartal.

Det vil alltid være negative konsekvenser

Men til tross for at devalueringen av den norske kronen hadde en positiv innvirkning på dynamikken i litauisk industris kontraktordrer til Norge, er det sannsynlig at devalueringen av kronen kan ha påvirket litauiske produsenter som eksporterer sluttbruksprodukter til Norge.

Eurostat-data viser at Norges internhandelsindikatorer ser ekstremt svake ut i år: I årets første kvartal økte ikke volumet av internhandelen i Norge i det hele tatt, i andre kvartal ble det registrert et fall på 0,2 %, og i juli og august ble det registrert årlige vekster på 0,9 % og 0,4 %.

Det er sannsynlig at en av årsakene til stagnasjonen av innenlandsk forbruk i Norge vil være økningen i prisen på importerte produkter på grunn av devalueringen av kronen, noe som vil påvirke kjøpekraften til norske forbrukere negativt.

For eksempel var prisene på norsk industriproduksjon solgt på hjemmemarkedet i 2017 i september 5,5 % høyere enn i 2015. i 2019 i september var prisene på norsk industriproduksjon solgt på hjemmemarkedet allerede 13 % høyere enn i 2015 .

Forfatteren av måltidet, Aleksandras Izgorodins, er økonom ved den litauiske factoringtjenesten SME Finance