Ifølge norske medier bekreftet retten at Vlantana Norge brukte fiktiv arbeidstidsregnskap, noe som reduserte sjåførenes juridiske ansvar.

vil vurdere bevisene i saken, anser retten det som sannsynlig at Vlantana Norge vil drive et konsistent og arbeidskrevende system med stadig utfylling av fiktive timelister, heter det i kjennelsen.

Retten mener dette ble gjort for å fremskaffe fiktive dokumenter som viser at de betalte lønn under gjeldende minstesats.

Retten fant også at V. Stonius Jr., styreformann og tidligere administrerende direktør i Vlantana Norge Jr., var personlig ansvarlig for de økonomiske tapene sjåførene led på grunn av systematisk underbetaling.

I praksis er det nødvendig at Stoniuig betaler mer enn halvparten av summen som tilskrives sjåførene. Han ble også dømt til å betale 6,7 millioner. NOK ber om saksomkostninger.

Det ble gitt noen vitneforklaringer i retten som viste avvik mellom den faktiske arbeidstiden til en Vlantana Norge-sjåfør og erklæreren.

For eksempel betalte det litauiske selskapet PostNord 12 timer for å jobbe for selskapet, men sjåførene oppga at de bare jobbet 4,5 timer.

V minner om at et av de største litauiske selskapene, Vlantana, mistet sin driftslisens i Norge og ble det første selskapet i landet som fikk tilbakekalt en slik lisens for brudd på arbeidsbestemmelsene.

Ved inngangen til fjoråret ble det rapportert at det totalt var avdekket over 300 brudd på Vlantana Norge, knyttet til organisering av sjåførens arbeid og hvile, systematisk forfalskning av tidsregistrering for arbeid og utbetaling av lønn.

Selskapet erkjente selv bruddene, men bestred omfanget og hevdet at de skyldtes menneskelig feil.