Den norske banken DNB har i flere år på rad tilbudt sine kunder tre kapitalfond som aktivt forvaltede fond. Analyser utført av Finanstilsynet og Norges Handelshøyskole viser imidlertid at disse midlene ble forvaltet passivt, skriver konsumerradet.no. Dette var egentlig indeksfond.

«Aktivt forvaltede fond i DNB Bank er seks ganger dyrere enn passivt forvaltede indeksfond. Vi er derfor av den oppfatning at prisforskjellen bør tilbakebetales til kundene. Vurderer vi allerede foretatte beregninger, kan vi si at vi snakker om 690 millioner Beløpet i norske kroner (73 millioner euro), – informerte leder av Forbrukerrådet, Randi Flesland.

Kunder bør få tjenestene de betaler for

– For oss er det et prinsipielt spørsmål. Det er ikke bare viktig at DNB-kunder får det de betaler for, men det er også knyttet til de etiske standardene som gjelder i banksektoren, forsikret R. Flesland.

«Vi mener vi har en veldig sterk sak. Spesialister er enstemmige i å si at denne typen fond er omgitt av uakseptabel praksis, og European Securities and Markets Authority (ESMA) er av samme oppfatning. I fjor sa tilsynet Finanstilsynet Myndighetene begrenset også aktiviteten til tre DNB-fond. DNB-fond har blitt en grunn til å gå rettens vei for angivelig aktivt forvaltede falske fond, fortsetter Flesland.

Analyser avdekket at ingen andre aktivt forvaltede norske aksjefond kom så nært indeksen som disse tre DNB-fondene.

For eksempel hadde de tre DNB-fondene som ble forfulgt en R-kvadratverdi på 0,99, der 1 betyr at fondets ytelse er den samme som referanseindeksen. All inntekt mottatt fra fondet i et slikt tilfelle samsvarer fullt ut med den generelle utviklingen på aksjemarkedene og er ikke fondsforvaltningens fortjeneste. 0 betyr at verdiene til fondet og indeksen avviker maksimalt og at alle midler mottatt fra fondet er knyttet til suksessen til fondsforvaltningen. Det såkalte avviket til de tre DNB-fondene utgjør 1,4 prosent og for de aktivt forvaltede aksjene 12,4 prosent.

Hvordan skiller indeksfond seg fra aktivt forvaltede fond?

Et indeksfond er et aksjefond hvis aksjer alltid reflekterer strukturen til en referanseindeks. Et slikt fond blir med andre ord automatisk justert med indeksen.

For eksempel hvis aksjer representerer 8 prosent. indeks, som betyr at 8 prosent av fondets midler vil bli investert i disse aksjene, vil en tilsvarende ordning bli brukt for andre aksjer som samme indeks er gyldig for.

Dermed får kundene samme inntekt som på aksjemarkedet nesten uten avvik fra indeksen. Dette er grunnen til at indeksfond er rimelige å investere.

Når det gjelder aktivt forvaltede aksjefond, prøver et team av spesialister å velge aksjer hvis inntjening, hvis de kjøpes, vil overstige indeksen. Av denne grunn er aktivt forvaltede fond dyrere. Muligheten for kundene til å tjene mer enn referanseindeksen resulterer i høyere årlige forvaltningshonorarer fordi ansatte må investere annerledes enn indeksene. Dersom det ikke er vesentlige forskjeller fra indeksen, er ikke investeringen fundamentalt forskjellig fra et indeksfond.

Beskjedne tall betyr alvorlige konsekvenser

Ifølge beregninger fra Forbrukerrådet betaler norske forbrukere 1,7 milliarder per år. NOK (0,18 milliarder euro) mer i skatt enn de burde ha for å investere i fond.
For eksempel ble det fra 01.01.2010 til 31.12.2014 overført 100 000 til DNB indeksfond. En kunde som investerte norske kroner (10 663 euro) måtte betale banken 1,8 tusen forvaltningshonorarer. Norske kroner (rundt 192 euro).

I samme periode måtte en bankkunde som investerte like mye i ett av de tre DNB-fondene det ble klaget på, betale 11.000 euro. Norsk krone (1.173 euro) i skatt, eller seks ganger beløpet.