Karolis Čiutra er innfødt av Panevėžys, som knyttet livet sitt til Kaunas. Her fullførte han studiene og fortsatte sin idrettskarriere her. Eieren av det svarte beltet og den første dan forbereder til og med et skifte for de nåværende lederne av karate, men selv gir han ikke opp håpet om å delta i sommer-OL i Tokyo 2020.

29 år gammel K. Ciutra – Shotokan karatemester i Litauen og Baltikum, vinner av verdensmesterskapet, vinner av internasjonale turneringer. Selv om han i Litauen ble ledsaget av sportslig suksess, løftet den titulerte atleten, på jakt etter bedre livsutsikter, vingene i utlandet – han tilbrakte flere år i Norge. Her i landet jobbet mannen og holdt seg i form.

Etter noen år vant imidlertid hjemlandets tiltrekningskraft og K. Čiutra returnerte til studiebyen. Snart åpnet karateklubben hans «Dojo Kaunas», som allerede er inne i sin tredje sesong.

«Omtrent hundre barn i alderen 5 til 12 år driver allerede med idrett her. Denne sesongen starter vi med enda mer energi, fordi vi har signert kontrakter med flere skoler og barnehager. Hovedsaken vårt er å gjøre karatetrening til en fritidsaktivitet. Så at barn kommer for å drive med idrett direkte i skolen eller barnehagens gymsal Etter et år, når de blir vant til trening og til idrett, inviterer vi dem til å bli med i klubben, hvor mer kompetent utdanning og talentutvelgelse foregår Fra i år «Gruppen med rekrutter vil også bli valgt ut i klubben «Linija». Jeg inviterer på det sterkeste alle barn og deres foreldre til å prøve denne flotte idrettsklubben. En gren eller til og med en livsstil,» sa intervjueren.

– Karoli, du hadde de fleste av dine mest kjente seire i Litauen, men du hadde også noen få seire i Norge. Hvordan kom du til dette landet?

– Jeg var litt borte på grunn av emigrasjon (smil – forfatterinnlegg). Jeg ble uteksaminert fra det humanistiske fakultet ved Vilnius-universitetet i Kaunas. Jeg studerte bedriftsøkonomi. Jeg har ikke jobbet mye med spesialiteten min. Snart reiste jeg til Norge. Jeg var fire år i Oslo. Jeg har jobbet i forskjellige jobber. Først i byggesektoren, så i en butikk til en anerkjent kleskjede, ble jeg avdelingsleder. Jeg forsømte imidlertid ikke karate. Jeg ble shotokan karatemester i Oslo-regionen. Samtidig trente jeg flere kampsportentusiaster og trente selv. Klubben jeg besøkte har en trener på høyt nivå som har en ledende stilling i World Karate Federation. Så jeg fikk mye kunnskap fra ham. Selv om livet gikk veldig bra økonomisk og profesjonelt, tok tiltrekningen til Litauen, miljøet og vennene mine overhånd. For noen år siden bestemte jeg meg for å reise tilbake til hjemlandet mitt.

– Så du bestemte deg for å popularisere karate i Litauen?

– Det var både lyst og sparing, så jeg tenkte at jeg skulle forfølge drømmen min. Jeg valgte området nærmest meg og som jeg kjenner godt. Jeg startet en karateklubb. Jeg bestemte meg umiddelbart for å bo i Kaunas, jeg tenkte ikke på en annen by. Kaunas er imidlertid den litauiske sportens vugge. Her er arenaene og Idrettshøgskolen. En annen ting er grunnleggende logistikk. Jeg organiserer flere treninger per dag, i fjor jobbet jeg med fem grupper. Den ene timen må jeg være på en skole, den neste må jeg være på andre siden av byen. I Vilnius tar reiser og trafikkork alene en halv dag, og her kan jeg komme meg hvor som helst uten problemer.

– Hvis du trener fem om dagen, når klarer du å trene?

– Jeg vier den første delen av dagen til meg selv. Morgenen er viet til karate og min andre plikt: tur med hundene (smiler).

– Som 29-åring setter du ikke fortsatt en stopper for idrettskarrieren?

– Ikke egentlig. I år forsvarte jeg tittelen mester i Litauen i karatearrangementet som er inkludert i programmet for de olympiske leker i Tokyo. Noen måneder senere ble jeg mester i de baltiske landene i samme vektkategori (opptil 84 kg). Jeg gjorde mitt beste og i den absolutte vektkategorien, hvor jeg måtte møte tyngre gutter, tok jeg tredjeplassen. I november forbereder vi oss på å starte verdensmesterskapet i Madrid med det litauiske landslaget.

OL-status vil gi et stort løft til hele karatesporten. Vi ønsker at denne utvinningen skal fortsette.

– Karate blir en olympisk idrett for første gang i historien. Hvordan vurderer du Litauens muligheter for å ha sine representanter i de neste kampene?

– Alt vil avgjøres av resultatene i kvalifiseringskonkurransen. Konkurransen er enorm. Tross alt vil jagerfly fra alle karatestiler konkurrere om OL-billetter. Det blir litt lettere for oss Shotokan-representanter å tilpasse oss, siden reglene våre er nærmest den olympiske varianten. Andre idrettsutøvere må justere forberedelsene og kampstilen ytterligere. Men viktigst av alt, OL-status vil gi et stort løft til hele karatesporten. Vi ønsker at denne utvinningen skal fortsette.

– Har du hatt noen skader eller andre utfordringer?

– I år pådro jeg meg en skade i det litauiske mesterskapet, noe som gjorde at jeg gikk glipp av det nylige EM som ble holdt i Serbia. Selv om slag i ansiktet er forbudt, brakk jeg allerede kinnbenet i den første kampen. Først kjente jeg ingen store konsekvenser, så jeg holdt ut seks kamper til. Det var ikke før jeg ble mester at jeg oppdaget at skaden var mer alvorlig.

– Hvis du skulle beskrive hva karate tilfører deg eller en hvilken som helst annen fighter, hva ville du valgt?

– Først av alt, disiplin. Bli vant til disiplin, orden, respekt for miljøet. Selvfølgelig en sterk kropp og koordinasjon. En annen ting, karate er ikke bare en sport, men også en livsstil. Ikke alle idrettsutøvere vil bli profesjonelle idrettsutøvere, men de kan drive med idrett av helsemessige årsaker og psykologisk selvtillit. Spesielt siden det er laget et fantastisk motivasjonssystem for karateentusiaster: Mestringsbelter. Eksamener og forberedelsene deres motiverer virkelig både voksne og barn. Slike mål redder deg fra latskap, beskytter deg mot forskjellige fristelser. Selv måtte jeg forresten ta en så lat person ut av timen, late som om hun fortsatt studerte eller leste mye etter timen, slik at hun ikke kunne gå på trening. Senere, når de har blitt litt store, tar barna opp kampsport på egenhånd og begynner å trene.

– Overfører ikke barn som lærte karate på trening sine ferdigheter til gaten?

– Jeg og trenerne som jobber med meg understreker alltid overfor dem at kampsportferdigheter må demonstreres under trening eller konkurranser. Eller du kan vise foreldrene dine hjemme hva du har lært. Hvis du går på musikkskole, går du ikke rundt i byen og spiller foran alle, slik at andre kan sette pris på hvilken kul musiker du er. På gaten kan man bare bruke sine evner til å forsvare seg hvis noen har angrepet og det ikke er mulig å trekke seg tilbake. Det er bra at elevene våre forstår dette.

Mer informasjon – «Dojo Kaunas» Facebook-konto.