De konservative Paulė Kuzmickienė og Andrius Vyšniauskas har fremmet endringer som vil kreve at kandidater erklærer om de har tilhørt kommunistpartiet tidligere, og hvis et slikt faktum viser seg å ha blitt skjult, fjerne dem fra valget.

Endringer i valgkoden vil fastslå at kandidater i valg ikke bare må angi om de bevisst har samarbeidet med KGB, slik de gjør i dag, men også deres tidligere medlemskap i kommunistpartiet, som innehar lederstillinger.

Denne informasjonen, i likhet med dagens samarbeid med sikkerhet, vil bli angitt på valgplakater. Den sentrale valgkommisjonen (CEC) måtte verifisere ikke bare at kandidatene ikke var hemmelige samarbeidspartnere for sovjetisk sikkerhet, men også at de ikke tilhørte kommunistpartiet.

Dersom kandidaten hadde skjult sin tidligere tilknytning til kommunistpartiet, ville dette fått de samme konsekvensene som skjult samarbeid med KGB – kandidaten ville blitt ekskludert fra valget.

Etter valget, hvis det faktum at det valgte medlemmet var medlem av kommunistpartiet okkuperte stillinger i partistrukturene, mandatet til byrådsmedlem eller medlem av Europaparlamentet ble ødelagt, ville ordførerens fullmakter bli fjernet, og hvis slik informasjon ble avslørt om presidenten eller et medlem av Seimas, ville det bli tatt en beslutning om oppsigelsen.

Initiativtakerne sier at velgerne bør vite viktige fakta fra kandidatens biografi, da dette kan føre til deres avgjørelse, og Sovjetunionens kommunistparti, kommunismens ideologi og det totalitære regimet til Sovjetunionen i Litauen har vært «mange. tider og i forskjellige former funnet å være motstridende og inkonsistente med Litauens konstitusjonelle orden og lov».

«Tatt i betraktning kan det antas at en person som søker å representere velgernes interesser og forvalte offentlige anliggender når han stiller til valg, må gi velgerne viktig informasjon om fakta i livet sitt, for å angi om hun tilhørte kommunisten. Parti og hadde verv i kommunistpartiets strukturer», heter det i forklaringen til endringene.

Endringene i valgloven ble utarbeidet av de konservative etter at det ble klart at da landets leder Gitanas Nausėda stilte som president, indikerte ikke landet at han hadde sluttet seg til kommunistpartiet på slutten av sovjettiden.

I begynnelsen av april ble det klart at G. Nausėda hadde sluttet seg til kommunistpartiet i 1988 og ikke hadde fortalt offentligheten om det da han stilte som presidentkandidat. Presidenten kalte det å melde seg inn i partiet en ungdommelig feil.

Da G. Nausėda stilte som presidentkandidat i 2019, antydet ikke G. Nausėda dette i spørreskjemaet til den sentrale valgkommisjonen, men han understreker at han ikke begikk et lovbrudd, fordi spørsmålet om medlemskap i politiske partier eller organisasjoner var valgfritt. Landets leder sier imidlertid at han «moralsk sett kunne gjøre det».

Nyheten om hans medlemskap i kommunistpartiet påvirket presidentens vurdering: En femtedel av befolkningen endret mening om ham til den negative siden, ifølge en meningsmåling bestilt av BNS i april.

Data fra undersøkelsen utført av opinions- og markedsundersøkelsesselskapet «Vilmorus» viser at 20,7 % har endret seg til minussiden. Mening fra litauiske innbyggere.

61,2 % endret ikke mening om lederen av landet. 3,3 % av de spurte hadde en positiv oppfatning. respondenter.