«Den kinesiske utenriksministeren besøkte nylig Frankrike, Tyskland og Norge. I Frankrike og Tyskland reddet han forverringen av forholdet. Men hvorfor er Norge så viktig?

Jeg har alltid trodd at den første nye store militære konflikten ville involvere Taiwan, og det er derfor jeg tok opp spørsmålet om Taiwan i parlamentet. Og det er først senere det blir Ukraina/Modova. Jeg tok feil. Det tredje store sammenstøtet mellom Kina/Russland og Vesten vil være i Arktis», skrev Maldeikis på Facebook.

Ifølge ham er den arktiske regionen interessant for Kina, og samtidig for Russland, på grunn av dens praktiske fordeler.

«Global oppvarming og smeltingen av den arktiske iskappen betyr fremvoksende tilgang til enorme energiressurser, men transportrutene i Nordsjøen er enda viktigere på lang sikt.

Når de innser alt dette, er Russland stadig mer aktive i regionen, og lanserer et program for å militarisere Arktis. Den har som mål å projisere makt i regionen og beskytte Nordflåtens baser på Kolahalvøya. Forlatte militærbaser ble modernisert, spesielle arktiske brigader ble opprettet. Som alltid er Potemkins herskapshus under bygging,» fortsatte Seimas-medlemmet.

Mr. Maldeikis understreket at NATOs sikkerhetssituasjon er fundamentalt endret ved tiltredelsen av Finland og Sverige til NATO.

«Til tross for Russlands aktivitet, håpet Vesten fortsatt naivt at gjensidig fordelaktig energisamarbeid skulle seire, og Exxon var spesielt aktiv. Invasjonen av Ukraina betydde kollapsen av alle disse håpene. Tiltredelsen av Finland og deretter Sverige til NATO endrer sikkerhetssituasjonen fundamentalt i regionen. Sammen med Norge vil de nå kunne dominere regionen.

Kina ser alt dette. Arktis, for å si det mildt, er langt fra henne, men klar over mulighetene som vil oppstå i den arktiske regionen når klimaet varmes opp, er hun på utkikk etter muligheter. Nå gjennom Arktisk råd, fordi de viktigste beslutningene for regionen tas der. Russland har nå presidentskapet, etterfulgt av Norge. Den nordlige ruten er spesielt viktig for henne for hennes varer», skrev politikeren.

«Kina i 2018 vedtok den «kinesiske arktiske politikken», der det projiserer seg selv som en «nær-arktisk stat». Den understreker at de (endrende) forholdene i Arktis har en direkte innvirkning på Kina, dets økologiske miljø og dets økonomiske interesser innen landbruk, skogbruk, fiske, maritime næringer og andre sektorer.

Det kommende norske formannskapet i rådet gjør at strategiske beslutninger som angår regionen kan tas. Kina ønsker å være en del av det – det er derfor vi må gjenoppbygge forholdet, som var veldig anstrengt da Kina innførte sanksjoner mot nordmennene, la Maldeikis til.