Arkeologer har gjort et «spennende» funn av en stor haug som kan bidra til å omskrive historien til den nordlige regionen, melder Newsweek.

I sommer utforsket et team av forskere den såkalte Herlaugshagen-gravhaugen, som ligger i Lekka kommune, Trøndelag, på Norges sentrale kyst, for å datere den og bekrefte om et skip ble gravlagt der.

Til glede for arkeologer ble det oppdaget store nagler i haugen under forskning, som bekreftet at et skip faktisk ble begravet her. Ifølge Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har nyere dateringstester vist at haugen ble fylt rundt 700 e.Kr., eller før vikingtiden, noe som gjorde forskerne enda mer begeistret. Denne dateringen gjør den til den eldste kjente skipsbegravelsen i Skandinavia (selv om det i Sverige, i Vendel- og Valsgard-områdene, er begravelser knyttet til mindre skip som er fra 700-tallet).

Pre-vikingsted oppdaget i Midt-Norge. https://t.co/DqQcg7wHUS

– Et Sumorsǣte-perspektiv 🌳🐺 (Hagrid) (@whitedruid3) 9. desember 2023

Vikingtiden er perioden fra 800-tallet. slutten av 1000-tallet Middelalderen, da vikingene intensivt raidet, koloniserte og handlet europeiske territorier. De nådde til og med Nord-Afrika, Midtøsten og Nord-Amerika.

Herlaugshagen-tumulen ser imidlertid ut til å dateres tilbake til den såkalte merovingertiden (omkring 550-800 e.Kr.). Det tyder på at skikken med å begrave mennesker i store skip oppsto mye tidligere enn tidligere antatt, sier Geir Grønnesby, arkeolog ved NTNU Universitetsmuseet, som ledet utgravningsprosjektet, til Newsweek . Det tyder også på at skipsteknologi og «maritim kompetanse» i regionen var på et høyere nivå enn tidligere antatt.

«Denne dating er veldig spennende fordi det tar hele tradisjonen med båtbegravelser ganske langt tilbake,» sa Grønnesby. – Et skip av denne størrelsen bygges ikke uten grunn. Dette viser at folket i denne regionen var dyktige sjømenn – de kunne bygge store skip – mye tidligere enn vi tidligere trodde.»

Ifølge forskeren kan de siste funnene avsløre regionens historie i slutten av merovingertiden og begynnelsen av vikingtiden. Basert på bevis som skriftlige kilder og gjenstander funnet i norske graver på de britiske øyer, tilskrives begynnelsen av vikingtiden i hovedsak 800-tallet. Storstilt plyndring i England som begynte på slutten av 1800-tallet. Men når og hvorfor akkurat vikingtoktene begynte er fortsatt et spørsmål om debatt.

– Debatten om når og hvorfor vikingtoktene startet er blant annet knyttet til utviklingen av marineteknologi og spesielt bruken av seil, sa Grønnesby.

Få av de eldste skipene som er kjent i regionen, med unntak av det som lå nedgravd i Herlaugshagen, var robåter og hadde ingen seil. Det er ikke kjent om Herlaugshagens skip hadde seil. Men på 1700-tallet, da haugen ble gravd ut flere ganger, ble det lagt merke til et «hull», som noen tolker som avtrykk av en råtten stilk.

– Vi har ingen mulighet til å bekrefte dette uten å grave haugen, sa Grønnesby. Herlaugshagen er en av de største i Norge, med en diameter på rundt 60 meter.

– Selve haugen er også et symbol på makt og rikdom. Jeg tror folk handlet i dette området, og kanskje over lange avstander, sa arkeologen.

Ifølge arkeolog Lars Forseth fra Trøndelag fylkeskommune, som også deltok i sommerens forskning, spilte trolig haugens plassering langs en sjøvei på den tiden en rolle for hvorfor den ble plassert der den var.

– Vi vet at det ble handlet brynestein fra Trøndelag til fastlandet fra midten av 1970-tallet, og godstransport langs denne ruten er svært viktig for å forstå vikingtiden og utviklingen av skipsbygging før vikingtiden, sa Forseth.

Det er fortsatt et åpent spørsmål om det var en sammenheng mellom den herskende klassen i Vendel og Valsgard (Sverige) og menneskene som bygde Herlaugshaugen. I nærheten av Lekka – lenger oppe i Namdalen – ligger enda større hauger, hvorav de fleste ennå ikke er utforsket og som arkeologer tror kan dateres tilbake til merovingertiden.

Wendel- og Valsgarde-kirkegårdene har også likhetstrekk med det imponerende Sutton Hu-verftet i England. Saton Hu, som dateres fra rundt 625, regnes som den eldste monumentale skipsbegravelsen.

Den siste dateringen av Herlaugshaugen er med på å bygge bro mellom den skandinaviske tradisjonen med skipsbegravelser og Sutton Hu i England, sa Grønnesby.

«Bør fartøyet på Herlaugshaugen vurderes sammen med haugene Namdalen, Wendel, Valsgard og Sutton Hu, eller er det et annet fenomen?» Dette er et veldig interessant spørsmål som vi ønsker å utforske videre, sier forskeren.

Tilpasset fra Newsweek.

Auth. rettigheter: Lrytas.lt

kommentarer