«Behovet for vernepliktige øker og demografiske trender er ikke på vår side. Vi ser på inkludering av kvinner i vernepliktige som en uunngåelig beslutning, og jo raskere vi starter diskusjoner om dette spørsmålet, jo raskere vil vi oppnå positive resultater på dette området.» sa Ineta Rizgelė, direktør for det litauiske næringslivsforbundet, i en pressemelding.

Ifølge henne vil enkelte vedtak om inkludering av kvinner i militærtjeneste kunne iverksettes umiddelbart, for eksempel når det gjelder rekruttering av kvinner i henhold til listen over yrker som mangler i hæren.

«Det er tusenvis av høyt kvalifiserte spesialister i Litauen som i betydelig grad kan berike arsenalet av ferdigheter hæren trenger, men utkastet (vernepliktsreform – red.anm.) beholder fortsatt utdaterte bestemmelser som tar sikte på å invitere kun kvinner med ervervet yrke som jordmor. sykepleier tjenestegjør i unntakstilfeller. I sammenheng med det nåværende arbeidsmarkedet får dette meg til å smile,» sa I. Rizgelė.

De nevnte fagorganisasjonene oppfordrer til at det tas hensyn til erfaringer fra andre land i regionen ved overgang til kjønnsnøytral verneplikt.

Slike modeller for verneplikt har ifølge dem eksistert en stund i Norden, i Norge siden 2015 og i Sverige siden 2017.

«Sikkerheten i landet er et spørsmål som angår alle, uten unntak, som menn og kvinner må ha rett til å bidra til,» sa Laura Blaževičiūtė, styreleder for foreningen «Lyderė».

Ifølge henne er dagens kjønnsulikhet i verneplikten et utdatert begrep.

«Vi forstår at en slik beslutning vil kreve betydelige endringer, riktig forberedelse vil kreve både tid og ressurser, men vi tror dette trinnet er nødvendig for sikkerheten og fremtidig velvære i landet vårt, derfor inviterer vi deg til å starte åpent og brede diskusjoner om denne saken nå», sa L. Blaževičiūtė.

I august registrerte Innenriksdepartementet et lovforslag om endringer i prosedyren for å verve ungdom til militærtjeneste. Det foreslås at en del av de vernepliktige tjenestegjør seks måneder i hæren i stedet for ni måneder, slik at elever på videregående skoler også vil være forpliktet til å utføre denne tjenesten, delta i opplæring av junioroffiserer eller bli med i de frivillige styrkene til Nasjonalt forsvar, og dermed kombinere det med studiene.

Ifølge prosjektet skulle aldersgrensen for verneplikt heves til 18-21 år.

Imidlertid, både i den nåværende rekkefølgen og den foreslåtte reformen, ville bare menn bli innkalt til militærtjeneste, med kvinner i stand til å tjene i hæren av egen fri vilje.