Tyskland kunngjorde i dag at de ville forsyne Ukraina med Leopard-stridsvogner, og noen timer senere kunngjorde også USAs president Joe Biden en landemerkebeslutning om å forsyne Abrams-tanks.

Tysklands vei til en løsning har imidlertid vært lang og ledsaget av skarp retorikk både innenlands og diplomatisk.

Nasjonal forsvarsminister Arvydas Anušauskas og direktør for Senter for østeuropeiske studier Linas Kojala forklarte hvorfor Tyskland var motvillige til å levere stridsvogner til Ukraina i «Attention»-programmet.

Gjester på showet sier at det er flere grunner til at Tyskland trengte tid til å bestemme hvilke våpen de skulle levere. A. Anušauskas hevder at dette hovedsakelig skyldtes interne politiske årsaker.

«Likevel er de interne politiske endringene i partiene tydelige, interne politiske fløyer eksisterer og dette har selvfølgelig ikke oppmuntret denne prosessen. Men jeg tror at tiltakene som ble tatt av Tyskland allerede i februar-mars har signalisert at etter en tid gjennombruddene ville bli oppnådd, og steg for steg ble resultatet oppnådd, sier A. Anušauskas.

L. Kojala sier at dette også var påvirket av offentlig press.

«Jeg tror offentlig press også spilte en rolle. I parlamentet i dag ble Scholz spurt om hvordan han har det med å ta en beslutning som ikke støttes av en stor del av den tyske befolkningen, som kan frykte at den vil føre til en opptrapping med NATO-landene, kanskje i frykt for at noen historiske grenser skal skrives om.

Det var veldig skarp retorikk i Tyskland og blant det regjerende flertallet fikk O. Scholz mye kritikk, da det så ut til at alle ventet på hans avgjørelse.

Jeg tror vi må betrakte dette som et veldig stort fremskritt og si at europeiske land forhåpentligvis omskriver forsvarspolitikken sin. For nok en del av det faktum at støtten fra europeiske land ikke er så stor eller rask som vi ønsker, skyldes mange år med manglende investering i forsvar og begrensede ressurser i det øyeblikket Ukraina trenger støtte, sa L. Kojala. .

I følge A. Anušauskas bruker noen land lang tid på å ta beslutninger om overføring av våpen, fordi de snakker om militære teknologier, og Ukraina er for tiden i ferd med å bli de facto forvalter av mange NATO-teknologier.

«Nå er noen land seriøse med å tilby luftfartsutstyr. Det er ikke enkelt, det er teknologi. Det er mange ting som folk generelt sett ikke setter pris på. «en logistikkpakke, all teknologi, opplæring. Ukraina blir de facto manager for mange NATO-teknologier. Og på dette stedet tar land beslutninger bit for bit, som de fleste sier – for sakte,» sier A. Anušauskas.

Ifølge L. Kojala gjorde Tyskland enorme fremskritt i forsyningen av våpen i disse årene.

«Jeg husker hva som skjedde for ett år siden, da Tyskland ga 5000 hjelmer, og nå gir de stridsvogner. Derfor ser vi store fremskritt. Og tyskerne selv hadde nok ikke forventet hvor langt de ville gå, men jeg tror at O. Scholz selv svarte veldig tydelig i parlamentet: Russisk imperialisme krever et svar og vi må gi dette svaret, ellers oppstår trusselen ikke bare for Ukraina, men også for andre land», – sier L. Kojala.