Spionasjehypoteser

Den første versjonen om at Russland driver med spionasje fra sivile skip, muligens til og med fra cruiseskip, ble nevnt av Danmark. Martin Lidegaard, tidligere utenriksminister i Danmark, leder for et av de politiske partiene, snakket mer om dette.

– Vi må skape slike forhold for å kunne beskytte oss mot russiske angrep på viktige infrastrukturobjekter til sjøs, som vindparker, kommunikasjons- og internettkabler, gassrørledninger eller kraftledninger, sier Lidegaard.

Det er en viss bekymring i Danmark på grunn av en propagandaversjon, muligens sendt fra Russland, om at en terrorgruppe kan ha vært knyttet til dansk territorium, som sprengte Nord Stream-gassrørledningene på en yacht fra øya Bornholm.

Den svenske påtalemyndigheten tilbakeviste denne versjonen ved å forklare at det ikke var noen mistenkte for eksplosjonene i Nord Stream-gassrørledningene.

Likevel er det spenninger mellom Russland og de skandinaviske landene. Den har blitt ytterligere økt ved Finlands tiltredelse til NATO. Noen pådrivere for Russlands krigspolitikk forklarer allerede at i tillegg til de baltiske statene og Polen, bør Russland i fremtiden også «innføre orden» i Finland.

Navigering for fri

I Norge har det også vært snakk om påstått, og muligens mulig, russisk spionasje fra sivile skip. Dette landet er spesielt integrert i russisk sivil navigasjon gjennom fiske.

Data publisert i Norge viser at 265 russiske skip har rett til permanent å seile langs kysten av dette landet.

En av Stortingets medlemmer, Dagfinn Olsen, snakket om at russiske skip har lov til å seile for fritt i Norge.

«Norge var for naive til å tillate russiske skip å seile langs sine kyster uten representanter for norske myndigheter – losene. Medlemmer av spesialtjenestene kan filme og fotografere kystene våre fra skip, og tegne diagrammer over steder viktig infrastruktur,» bemerket han. .

Hvis det var konflikter mellom NATO-land og Russland, ville Russland ha samlet nok materiale til å ødelegge den strategiske kystinfrastrukturen ikke bare til Norge, men også til andre skandinaviske land. Denne frykten har vokst i skandinaviske land etter å ha sett hvordan Russland fører fiendtligheter i Ukraina mens det ødelegger sosial og energiinfrastruktur.

Da det dukket opp rapporter i norske medier om mulig spionasje fra russiske sivile skip, snakket Teimuraz Ramishishvili, en av de ansatte ved den russiske ambassaden, om oppfordring til russofobi.

Det ble lagt merke til at blant de russiske skipene var det et oseanografisk fartøy, som under dekke av vitenskapelig forskning var i stand til å samle informasjon om infrastrukturen til europeiske kystland.

Under dekke av vitenskapelig forskning

Antall russiske skip som er ledige til å seile langs norskekysten har økt betydelig de siste årene. i 2015 fikk bare rundt hundre russiske skip seile fritt langs norskekysten.

Til sammen 951 fartøyer har fått permanent tillatelse til å seile langs norskekysten ved Norge. Russiske skip er de mest tallrike.

Den etterfølges av Danmark – 183 fartøyer, Sverige – 140, Polen – 137. 32 litauiske kommersielle fartøyer, hovedsakelig fiskere, kan også seile fritt i norske kystfarvann.

For ankomst av store sjøgående fartøyer følger Norge, som alle andre land, de vanlige prosedyrene med kun å tillate loser inn i havner.

Stale Ulriksen, lektor ved Sjøforsvarshøgskolen i Bergen, mener Russland tjener på at mange av deres skip som seiler langs Norges kyst ikke trenger los.

– Det gjør oss for åpne og sårbare, vi har for lite kontroll over hvem som seiler langs kysten av landet vårt, hva de gjør, forklarte S. Ulriksen.

Det er også observert en trend at når militærøvelser foregår utenfor kysten av Norge, øker plutselig antallet russiske sivile skip. Ifølge rapporter har Norge opplysninger om at rundt 50 russiske skip driver med spionasje utenfor kysten. Blant fartøyene som kan drive spionasjevirksomhet utenfor Norge, er Akademik Boris Petrov nevnt og offisielt ansett som et forskningsfartøy.

Den åpne tilstedeværelsen av russiske skip nær Norge har også vært knyttet til enkelte hendelser, som skadede undersjøiske kommunikasjonskabler nær Svalbard og Vesterolen.

Angst også i landene i Sør

Russland kan ha leteinteresser i andre lands farvann, ikke bare skandinaviske.

Forrige uke intensiverte de spanske væpnede styrkene sine patruljeringer i Atlanterhavet og Middelhavet. En av grunnene er at det er observert en økning i russiske skip.

Spania, som mange vesteuropeiske land, frykter trusselen om sabotasje. Vesteuropeiske land er svært sårbare fordi de fleste telekommunikasjonskablene som forbinder dem er lagt under havbunnen og Atlanterhavet.

Portugal snakket også om intensiteten til den russiske flåten, inkludert ubåter, nær kysten av søreuropeiske land. Det ble lagt merke til at blant de russiske skipene var det et oseanografisk fartøy, som under dekke av vitenskapelig forskning var i stand til å samle informasjon om infrastrukturen til europeiske kystland.