Hvis det er fare for å miste et barn, kan slektninger bosatt i Litauen søke om varetekt? Hvilke kriterier må de oppfylle? Hvordan kan du uttrykke ønsket om å ta vare på barnebarn eller andre kjære som har reist til utlandet med foreldrene sine? Foretrekkes blodslektninger?
Spesialister som arbeider innen beskyttelse av barns rettigheter og representanter for domstolene diskuterte tiltak som skal iverksettes i Litauen fra Storbritannia og andre land med det største litauiske samfunnet.
Som erkjent mangler det ikke på lovendringer, men det mangler praksis. Disse sakene er nye ikke bare for litauiske domstoler, men også for engelske domstoler og andre land.
Fra Norge – et negativt svar til Litauen
I følge observasjonen av kommisjonens formann, Julius Sabatauskas, er det nødvendig å endre bevisstheten ikke bare hos foreldrene, men også til dommerne om spørsmålet om barns rettigheter.
Inga Juozapavičienė, rådgiver for barnevernslederen, presenterte utvalget dokumenter om barnevernssystemet i Danmark og Norge. I sistnevnte land var litauiske representanter mer bekymret for overføring av kompetanse, det vil si muligheten for å undersøke relevante spørsmål i Litauen.
«Responsen var i utgangspunktet negativ, fordi de ikke hadde en slik praksis,» forklarte kontrollørens rådgiver. Hvis et barn er i fare, i Norge som i andre land, blir det ifølge foredragsholderen tatt fra familien. Foreldre får imidlertid gratis juridisk bistand i alle saker og det er mulig å klage på vedtak i alle saker.
«Det handlet om å bevare barnets språk, sikre kommunikasjon med pårørende. Imidlertid ble det anerkjent at informasjonen ikke ville bli gitt til litauiske institusjoner,» understreket I. Juozapavičienė.
Ifølge spesialisten i Danmark brukes fratakelse av foreldrerettigheter i ekstreme tilfeller, mye sjeldnere enn i Litauen.
«Felles familier øker, og det antas at tilfeller av barnebortføring kan bli stadig viktigere. I disse tilfellene har også foreldre mulighet til å søke hjelp fra en gratis advokat. I slike saker er forsinkelsene i behandlingen av saker ekstremt viktige. De er forskjellige, men beslutninger tas raskt. Det oppstår imidlertid en rekke problemer ved overføring av barn, slik som i Litauen. En fri advokat vokter over interessene til faren som barnet er hentet fra, sa rådgiveren til kontrolløren for beskyttelse av barns rettigheter.
Når det gjelder grenseoverskridende samarbeid med Norge, ble det understreket at institusjonene i dette landet ikke sørger for det. «Norges generelle holdning er ikke å undertegne bilaterale avtaler, fordi posisjonen til separate avtaler med land ikke er akseptabel for dem. Litauen kan ikke gripe inn. Bare 2 prosent «Litauen ligger nederst på statistikken over saker om fjerning av barn fra familier. knyttet til emigranters barn», understreket foredragsholderen.
Ingen humør til å lete etter barnets kjære
I følge I. Juozapavičienė, hvis institusjoner ønsker å hjelpe en litauisk statsborger som bor i Norge og hans familie, kan de ikke gjøre det direkte, «det er ingen utveksling av informasjon».
Konvensjonen vil bidra til å løse problemer med samarbeid med Norge på området for beskyttelse av barns rettigheter, og for øyeblikket gir norsk lov ingen plikt for barnevernet til å søke etter et barns utvidede familie.
I. Juozapavičienė presenterte arbeidet til sine kolleger i Norge, og sa gjentatte ganger at tjenestene alltid søker å samarbeide med familien. Etter mottak av meldingen samles det inn informasjon fra primærkilder, foreldre inviteres eller familier informeres om spesialistbesøk dersom barnet som kan krenkes er lite.
«Barnevernet kan iverksette tiltak når foreldrene ikke svarer på barns behov, ved trusler om vold. Det er imidlertid bare 20 prosent «I noen tilfeller i Norge gjøres barneverntiltak «inngrep i familien uten samtykke fra foreldrene, i andre tilfeller aksepterer foreldrene selv at barna midlertidig fjernes fra familien», forklarte spesialisten.
Han forbeholder seg retten til ikke å røpe hvor han har plassert barna
I følge I. Juozapavičienė brukes barnefjerning når forebyggende tiltak ikke virker. Barnet tas med eller uten foreldres autorisasjon. I saker om vold mot barn settes det inn strakstiltak, men også da arbeides det med å samarbeide med foreldrene.
«Beslutningen tas av en domstol som består av 5 medlemmer, foreldrene blir også hørt. Det avgjøres hvor barnet skal innkvarteres. Familieretten kan bestemme ikke engang å opplyse foreldrene hvor barna befinner seg», forklarte spesialist.
Vedtaket treffes innen en uke og vedtaket treffes innen maksimalt tre måneder.
Som norsk statistikk viser henlegges nesten halvparten av sakene, i en fjerdedel av sakene tas barna bort, i de andre sakene vedtas det å organisere støtte til familien.
Alle barnevernsvedtak kan påklages. Klagefristen er tre uker. Anker behandles av tingretten.
Advokater oppnevnes for barn i alderen 15 år
Det er interessant å merke seg at et barn fra fylte 15 år selv er part i saken og har egen advokat. «Yngre barn kan bli intervjuet, men det avhenger av deres modenhet og evner. Kostnadene ved juridisk representasjon dekkes av staten,” sa I. Juozapavičienė.
Som foredragsholder påpekte, er omsorgen for et barn uten samtykke fra foreldrene kun mulig i tilfeller av alvorlig trussel mot barnet, det er ingen vedtak som kan klages inn og foreldre har rett til fri rettshjelp.
«Selv om det oppstår en sak under et kort opphold i Norge, kan det iverksettes tiltak for å sikre barnets ve og vel, da hvert land må sørge for barnets sikkerhet og trivsel. barn på sitt territorium», understreket I. Juozapavičienė. .
Som ordføreren senere la til, «hvis barn blir mishandlet i Norge i ferien, vil strukturene reagere på dette, men vil ikke håndheve langsiktig fjerning av barn hvis de ikke er bosatt i landet sitt» .
«Etter artikkelen min i DELFI, var det mange kommentarer fra land som spurte hvorfor de ikke mottar denne informasjonen,» understreket R. Šalacevičiūtė, som personlig ba rådgiveren til barnevernslederen om å utarbeide et sammendrag av informasjonen presentert i Seimas. at folk vet hvordan de skal opptre ved problemer med barnevernet i andre land.
«Creator. Subtly charming beer nerd. Devoted zombie fanatic. Writer. Wicked social media advocate.»