Norsk grunnlovsdag, feiret 17. mai, er kanskje den mest feirede dagen i landet. Feststemningen merkes i hver eneste by og bygd i Norge, så det kan kalles en unik opplevelse. Hvis du noen gang har sett en 17. mai-parade i Norge, har du sikkert lagt merke til at landets nasjonaldagsfeiring er en stor begivenhet.
Feiringen av høytiden er spesielt imponerende i store byer, som Oslo eller Bergen. 17. mai flommer gatene over av mange parader som krysser norske byer og kommuner.
Tusenvis av mennesker samles i de største paradene, og vifter entusiastisk med norske flagg. De kan også sees i de fleste vinduer eller balkonger – til og med parkene er dekorert med blomster i det norske flaggets farger.
Vel, hvorfor er den store festen den dagen?
17. mai-høytidens historie
Nordmenn feirer vedtakelsen av landets grunnlov 17. mai. Grunnlov av 16. mai 1814. vedtatt av Eidsvolls grunnlovgivende forsamling og underskrevet dagen etter.
Interessant faktum: Den norske grunnloven er den nest eldste skrevne grunnloven i verden som fortsatt er i kraft.
Etter vedtakelsen av en grunnlov basert på prinsippene om folkesuverenitet, maktfordeling og menneskerettigheter i 1814, begynte det norske folk å minnes denne historiske begivenheten.
Men på den tiden var Norge fortsatt en del av unionen med nabolandet Sverige, og svenske og norske kong Karl Johan forbød feiringen av høytiden fra 1820 til 1829.
Situasjonen endret seg i 1833, da den norske dikteren Henrik Wergeland holdt en offentlig tale til minne om denne dagen. Siden det året har 17. mai blitt feiret som en nasjonal høytid i landet.
17 mai parade
Etter kong Karl Johans død i 1844 begynte 17. mai å bli feiret som en ubegrenset høytid.
Omtrent tre tiår senere, takket være innsatsen fra Bjørnstjerne Bjørnson (forfatteren av den norske nasjonalsangen) og andre tilhengere av ideen, ble den første barneparaden 17. mai arrangert i Kristiania (byen som senere ble omdøpt til Oslo).
Frem til 1900-tallet Høytiden 17. mai var mer fokusert på den norske grunnloven, og siden 1905 har den også omfattet kongefamilien.
Under andre verdenskrig ble denne dagen ikke feiret offentlig på grunn av nazistenes okkupasjon av tyske styrker.
En dag full av tradisjoner
17. mai-feiringen er vanligvis ikke komplett uten tradisjoner som er over 100 år gamle. En av disse tradisjonene er Bunaddagen, den norske bunaden.
Begrepet bunad dekker et bredt spekter av norske nasjonalbekledninger fra 1800- og 1700-tallet, samt 1900-tallets mer moderne folkedrakter.
Nordmenn bruker bunaden under viktige markeringer. 17. mai er bryllup og offisielle arrangementer flotte muligheter for å vise frem bunaden. Avhengig av opprinnelsesregionen varierer fargene og stilene til disse kostymene betydelig.
Bunad kan være en veldig dyr ting. Vanligvis håndlaget og supplert med stadig dyrere detaljer og smykker (som nordmenn får til bursdager, konfirmasjoner og andre viktige livsbegivenheter), kan disse kostymene koste titusenvis av kroner.
Det er riktignok andre festdrakter som bæres ved festlige anledninger i Norge (festdrakt) som er mindre bundet av tradisjonelle krav og kan fås til betydelig lavere priser.
17. mai er uansett som regel den dagen i året du kan se flest folk i gatene stolte iført norske bunader, noe som gir feiringen et ekstra snev av eleganse og tradisjon.
En annen tradisjon som går i arv fra generasjon til generasjon av nordmenn er den musikalske siden av paradene på 17. mai: de har ofte marsjerende band, kor og orkestre.
Nasjonale og patriotiske sanger og melodier som Norge i rødt, hvitt og blätt, Ja, vi elsker debt landet, Syttende mai er jeg så glad jeg og mange flere kan høres under feiringen.
Gjennom årene har 17. mai-feiringen utviklet seg til en mer omfattende markering av norsk nasjonal identitet, samhold og kulturarv. I dag har denne høytiden stor betydning for nordmenn og regnes som en dag med spesiell stolthet og glede.
Drevet av thelocal.no.
Likte du det? Ta deg tid til å støtte Inga Kazakevičiūtė på Patreon!
sfgdfg
«Analyst. Total alcohol connoisseur. Proud internet fan. Annoyingly humble reader.»
