Krigens innvirkning på folket i Norge vil trolig bli enda sterkere i nær fremtid, med invasjonen som påvirker alt fra drivstoff og elektrisitet til mat- og flypriser.

Energipriser

Denne uken har strømprisene i deler av Norge passert 10 kroner per kilowattime, inkludert avgifter og nettleie. Til skade for regningsbetalerne forventes denne prisen bare å øke i fremtiden på grunn av en kombinasjon av innenlandske faktorer og tiltak tatt av Europa og USA.

Selv om Norges energibehov hovedsakelig er basert på vannkraft. sanksjoner mot russisk olje- og gassimport vil fortsatt påvirke strømprisene. Elektrisitetsprisene ligger generelt ikke bak de globale olje- og gassprisene, som er på sitt høyeste nivå siden den globale finanskrisen i 2008.

Husholdningene er delvis trøstet over regjeringens beslutning om å forlenge subsidiene til neste år.

Som rapportert av regjeringen, kompensasjonsplanen, som sørger for at staten skal dekke 80 prosent. strømregninger, dersom strømprisen overstiger et visst beløp, forlenges til mars 2023.

Staten vil fortsette å subsidiere 80 prosent. strømregninger hvis spotprisen overstiger 70 euro per kilowattime. Spotprisen er bruttoprisen på energi betalt av børser og energiselskaper.

– Vi ønsker å redusere husholdningenes forbruk når prisene er så høye. Siden det er mye usikkerhet nå, ønsker vi å beskytte folk, sa Terje Aaslandas, energi- og oljeminister.

Kompensasjonsplanen skulle opprinnelig vare til slutten av april, men er forlenget til mars 2023.

Energiminister T. Aasland sa at regjeringen også var på utkikk etter langsiktige løsninger for å bidra til å takle stigende energipriser.

– Vi jobber med å finne langsiktige løsninger som kan redusere prisene i fremtiden, men nå må vi komme tilbake til en slik løsning, sa statsråden.

Dersom prisen synker og faller under 70 søyer per kilowattime, slutter kompensasjonsmekanismen å gjelde. Ifølge finansminister Trygve Slagsvold Vedumo er det fortsatt vanskelig å spå hvor mye utvidelsen av planen vil koste staten.

Tilskuddsordningen ble innført i desember i fjor. Den første pakken ba regjeringen om å tilbakebetale 55 prosent. strømregninger, men etter å ha mottatt kritikk fra eksperter og opposisjonen ble erstatningen økt til 80 %.

Matvarer

I februar økte de månedlige matvareprisene med 4,5 %. Dette er den høyeste månedlige økningen i matvareprisene siden 1981, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Prisveksten registrert i februar er ikke et resultat av en krig mot Ukraina. Representanter for denne sektoren sier imidlertid at krigen vil øke prisene ytterligere i fremtiden.

– Dette er det første signalet om at matvareprisene vil stige ytterligere i fremtiden på grunn av krigen og dens virkninger. Inflasjonen er høy, og derfor vil den bli enda høyere, sier Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea.

Krigen i Ukraina påvirker matvareprisene på to måter. For det første fører stigende drivstoff- og strømpriser til økte kostnader for produsentene, som veltes over på leverandører, butikker og til syvende og sist kjøpere.

For det andre står Russland og Ukraina for en tredjedel av den globale eksporten av hvete og bygg, noe som betyr at råvareprisene også vil stige.

Effekten av disse faktorene vil riktignok neppe merkes umiddelbart. Faktisk justerer supermarkeder ofte prisene to ganger i året, i februar og juli.

Brensel

Den raske økningen i prisen på råolje påvirker drivstoffprisene. Bensin- og dieselprisene har allerede nådd og passert 25 kroner per liter, og analytikere sier at de vil stige enda mer i nær fremtid.

Øystein Foros, professor ved Handelshøyskolen som har analysert drivstoffprisene i 20 år, sier: «Bensinprisen bestemmes av oljeprisen. «Hvis oljeprisen øker enda mer nå, vil prisen på bensin nå 30 kroner per liter.»

Drivstoffpriser kan påvirke ikke bare sjåfører, men også reisende. Faktisk vil økende parafinpriser gjøre flybilletter dyrere, og det samme vil reise.

Økningen i billettprisene kan skyldes at de mest populære flyselskapene som opererer i Norge – Flyr, Norwegian, SAS – ikke har fastprisavtale på drivstoff, noe som betyr at de betaler dagens markedspris, som nylig har økt. .

Lønn kan øke

En uventet effekt av krigen som kan veie opp for de økende levekostnadene er en mulig lønnsøkning.

I Norge har lønnsforhandlingssesongen så vidt startet. Fagforeninger og arbeidsgivere begynner å forhandle om den årlige lønnsøkningen for arbeidere.

Økende inflasjon betyr at fagforeninger sannsynligvis vil presse på for lønnsøkninger for å sikre at arbeidernes kjøpekraft ikke reduseres.

«Jeg ser for meg at lønningene kan gå opp 3-4 prosent», spår Kyrre Knudsen, sjeføkonom i Sparebank 1.

«Høye priser på elektrisitet, drivstoff og muligens mat vil presse opp inflasjonen. «Inflasjonen bør nå være rundt 3%, så lønnsveksten bør være høyere enn inflasjonen,» erklærte han.

– Hvis vi ser på dette året, vil vi se at lønnen til de fleste har økt litt mer enn utgiftene, til tross for at ting nå ser ganske dystert ut, la Knudsen til.

Utarbeidet av thelocal.no og nrk.no.

I Norge er det registrert høyere priser

sfgdfg