Som oftest tør ikke litauiske innbyggere starte egen bedrift fordi de tviler på forretningsideen. Mer enn en tredjedel (34 %) av befolkningen som ikke har til hensikt å starte egen bedrift i løpet av de neste 1 til 3 årene sier de har bestemt seg for det fordi de ikke er sikre på forretningsideen. Mangel på tillit omtales oftere av kvinner (39 %) enn av menn (30 %).
«Sammenlignet med i fjor er det positive endringer: til og med 40 % av studentene indikerte at de var redde for å mislykkes i fjor. kvinner og 16 prosent menn. Det er imidlertid åpenbart at de viktigste hindringene for å hindre litauiske kvinner i å starte en bedrift er interne holdninger og ikke objektive omstendigheter.
Frykt for å mislykkes eller mangel på selvtillit holder kvinner like mye tilbake som mangel på startkapital eller finansiell stabilitet, og forskjellene mellom de psykologiske utfordringene menn og kvinner står overfor er mye mer uttalt i Litauen enn i de andre baltiske landene», kommenterer Eglė Dovbyšienė, styremedlem i Banque SEB og leder for Retail Banking.
Flertallet av latviske innbyggere som ikke har til hensikt å starte en bedrift i nær fremtid (27%) bestemmer seg ikke for å starte en bedrift på grunn av den administrative byrden. En femtedel (22 %) av innbyggerne i nabolandet stoler ikke på forretningsideen sin, og forskjellen mellom menn (24 %) og kvinner (21 %) er liten. 16 % frykter å mislykkes. Latviske menn og 18 prosent. kvinner.
Den største hindringen for potensielle estiske gründere er mangelen på kapital – nesten en tredjedel (32%) av respondentene planlegger ikke å starte en bedrift i nær fremtid av denne grunn. Et tilsvarende antall estiske menn (20 %) og kvinner (18 %) tviler på forretningsideen. En større andel av estiske kvinner (24 %) enn menn (15 %) starter ikke bedrift i frykt for å mislykkes.
Kvinnelig entreprenørskap er lavere enn menns
Undersøkelsen viste at én av fem menn (20 %) i Litauen tiltrekkes av utsiktene til å bli gründer. Rekkene av fremtidige forretningskvinner er litt tynnere – 15 %, eller én av syv undersøkte kvinner, planlegger å gå denne veien. I tillegg innrømmet flere kvinner (56 %) enn menn (45 %) at de ikke ønsker å starte en bedrift i nær fremtid.
Ikke mindre enn en tredjedel (33 %) av latviske menn og nesten en fjerdedel (22 %) av kvinnene vurderer å starte egen bedrift, eller har gjort det. 17 % har valgt gründerveien eller vurderer å ta den. Estiske kvinner og 23 prosent. Menn.
«Data fra den periodiske undersøkelsen viser at det i løpet av det siste halvannet året har vært en nedgang i entreprenørånden til litauiske innbyggere, og i så henseende er vi noe bak andre baltiske land. Den totale andelen personer som har til hensikt å gjøre forretninger i Litauen har gått ned med det halve – fra 36 til 18%. Bakgrunnen for Russlands krig mot Ukraina, høy inflasjon, økende forretningskostnader hadde en betydelig innvirkning på holdningen til kvinner – dessverre var selvtilliten deres når det gjaldt å starte en bedrift på et høyt nivå. all-time low,” observerer E. Dovbyšienė.
Hvor mange år vil det ta Litauen før likestilling?
På spørsmål om hva som ville hjelpe når man starter en bedrift, sa kvinnene som deltok i SEB-bankstudien at praktisk hjelp med administrative og byråkratiske prosesser, for eksempel ved registrering av virksomhet, ville være svært nyttig. Også kvinner oftere enn menn når de ble spurt
indikerte at de ville trenge veiledning fra en mentor og mulighet til å lære ytterligere kunnskap og ferdigheter. De fleste menn er overbevist om at det å starte egen virksomhet krever økonomisk støtte og gunstige finansieringsbetingelser. Ifølge SEB-bankrepresentanten viser disse resultatene at utvikling og utdanning av kvinnelig entreprenørskap i Litauen fortsatt har et stort potensial.
E.Dovbyšienė påpeker at Global Gender Gap 2022-rapporten presentert på World Economic Forum viser at med dagens likestillingstakt i verden vil det ta 132 år å oppnå likestilling.
– Litauen kan imidlertid trenge mindre tid, ettersom eksperter som vurderte kjønnsforskjellen rangerte landet på 11. plass ifølge den globale indeksen. – Island, Finland, Norge, Sverige har nådd de høyeste plasseringene og de laveste ulikhetene, forklarer styremedlemmet. av styremedlemmer i banken SEB.
Ifølge henne, ifølge Global Gender Equality Index, kunne Litauen ha rangert høyere hvis landet hadde samlet flere poeng når de vurderte kvinners deltakelse i økonomien og deres muligheter – på dette området lå landet vårt på 21. plass.
Undersøkelsen ble bestilt av SEB i februar og mars i år i tre baltiske land, utført av analyseselskapet «Norstat». Den samlet 1000 litauere, 1009 latviere og 1000 estere i alderen 18 til 64 år.
«Twitter Practitioner. Beer Evangelist. Freelance Gamer. Introvert. Bacon Lover. Webaholic.»