Medlemmer av Seimas utarbeider en «redningsplan» for små apotek. Initiativtakerne til endringene i farmasøytisk lov hevder det uten å foreta seg noe fra 1. juli. noen av de små apotekene kan stenge og ansatte med mange års erfaring vil stå uten jobb. På det tidspunktet svarte opposisjonen at det var slike forslag – bare et kynisk kutt i bedriftens kostnader på bekostning av ansatte.

For øyeblikket kan en farmakotekniker jobbe i apoteket – en farmasøytassistent, under fjernovervåking av en farmasøyt. Fra 1. juli trer det i kraft endringer i apotekloven som slår fast at alle apotek skal ha en farmasøyt fysisk til stede i hele arbeidstiden. Denne loven ble vedtatt for å oppfylle forpliktelser som følger av EU-retten.

En gruppe Seimas-medlemmer foreslår et kompromissalternativ – et lovforslag som endrer loven, som vil tillate farmasøyter å fjernovervåke kun farmakoteknikere som har oppnådd en kvalifikasjon som farmakotekniker eller tilsvarende faglig kvalifikasjon før 2006. En farmasøyt kan overvåke eksternt maksimalt 3 personer. farmakoteknikere.

«Fordi siden 1. juli trer et veldig strengt krav, et av de strengeste i Europa, i kraft og som et resultat av at en rekke farmakoteknikere med stor erfaring kan miste jobben, kan mange små apotek stenge, og det er derfor vi sender inn en slik lovforslaget etter å ha vurdert de berettigede forventningene til folk som ble uteksaminert før 2006. Siden den gang har direktivet trådt i kraft for å tillate dem å fortsette å jobbe, men deres aktiviteter ville bli kontrollert og at det alltid kunne kontakte farmasøyten, sier Antanas Matulas, styreleder. av Seimas helseutvalg.

tv3.lt-portalen minner om å ha skrevet at Fagforbundet for farmasøyter ikke støtter et slikt forslag. Samtidig konstaterer de at det er nok farmasøyter i Litauen, det er nok å omfordele dem, siden landets apoteknettverk er for bredt.

Trakassering av fagfolk med lang erfaring

Han minnet om at slik kontroll har vært gjennomført i flere år, men at den foreløpig ikke er regulert. «Har du hørt at en feil gjort av en farmakotekniker ikke ville bli servert osv.?» (…) I dag foreslår vi å forsvare den svakeste personen – farmakoteknikk med omfattende praksis», sa parlamentarikeren til Seimas.

Ifølge A. Matul, etter vedtakelsen av lovendringene, vil kravene i det europeiske direktivet bli implementert og noen jobber vil bli reddet.

«Det er ingen slik plikt for en farmasøyt til å jobbe i et apotek, en farmakotekniker kan jobbe, men hans virksomhet må kontrolleres, måten å gjøre det på er overlatt til partenes valg. (…) Hvorfor skal vi vi ta den vanskeligste avgjørelsen som kan skade regionene?

Et spesifikt eksempel – i en nordlig by Aukštaitia er det et apotek med en omsetning på nesten 900 euro per måned. Der jobber en farmakotekniker og hvis vi ikke endrer loven, må en farmasøyt også begynne å jobbe der. Så hvordan skal apoteket klare å opprettholde to ansatte hvis den månedlige omsetningen er under 1000 euro? Og uansett hvem som blir arbeidsgiver – et større apotek eller en privat farmasøyt, vil det mest sannsynlig bli stengt der. I følge ulike data er det kanskje ikke mer enn 175 apotek, selv om jeg ikke vil tro det, men det kan skje i noen byer», advarte Seimas-nestlederen.

Ser kommersielle interesser og kynisme

Tomas Tomilinas, nestleder i Den demokratiske unions «Vardan Lietuvos»-fraksjon, var ærlig – for ham var disse endringsforslagene preget av kynisme og kommersielle interesser.

«Det virker for meg som om regningen din er en kynisk reduksjon av kostnadene til selskapene på bekostning av arbeiderne, ingenting annet, ingen regional politikk, ikke bekymre deg, det er bare et dekke. Hvorfor europeisk regulering? er utformet slik at det er normalt to personer i apoteket – en farmasøyt og hans assistent. Det er til denne modellen vi må vende oss. Hvorfor skal vi stole på eksemplene fra flere land, hvis standarden og den europeiske standarden er det motsatte?» spør han. .

A. Matulas gjentok at land har muligheten til å bestemme hvordan arbeidet til farmakoteknikere skal kontrolleres: «Hvis du tar for deg eksemplet med Danmark, en moderne og økonomisk sterk vestlig stat, eksemplene med Sverige, Finland, Norge, fra Portugal, at de valgte denne veien for å være dårlig, så jeg vet ikke.»

Tidligere helseminister Aureijs Veryga nølte ikke med å kritisere prosjektet.

«Det er svært uheldig at et slikt prosjekt ser lyset igjen og igjen. Jeg vil minne kolleger som ber om at vi stadig stiller nye krav om at farmasøyter alltid har hatt behov for en universitetsutdanning. Og jeg vil spørre , om en sykepleier jobbet et sted som utgir seg for å være lege i 16 år, kunne hun få legesertifikat etter 16 år? (…)

Hvordan korrelerer ditt forslag med utviklingen av farmasøytisk omsorg – apotekvaksinasjoner, medikamentpåfyll og lignende? Mener du at pasienter i landsbyen ikke fortjener å motta disse tjenestene og bare kan bruke tjenestene til et apotek?» – sa et medlem av Seimas.

Slushny: vi utdanner usedvanlig gode spesialister

Konservative Linas Slušnys sa på sin side at Litauen selv gjorde en feil, og det er derfor vi må håndtere en slik situasjon i dag.

«Siden gjenopprettingen av uavhengigheten har vi gjort en grov teknisk feil, vi opprettet opplæringsprogrammer for farmakoteknikere etter 3 år og nå har vi en slik situasjon. Ingen steder i verden er farmakoteknikere utdannet på denne måten, som i prinsippet er assimilert til nivået på selgere i et supermarked.

Vi har forberedt de som virkelig overgår nivået til vanlige selgere. Det er vårt problem. Så, etter å ha sluppet dette geniet, må vi ta vårt ansvar og la det vi vedtar med denne loven fortsette å bli fullført,» sa en av initiativtakerne til endringene.

Til tross for den opphetede debatten, godkjente Seimas de foreslåtte endringene etter innsending. De skal behandles i helseutvalget til Seimas i april.