Juozas Oleks. Foto av Elta.

Fra EUs synspunkt, hvor en av de viktigste tingene er bevaring av helse og tilgjengeligheten av helsetjenester for mennesker, samsvarer ikke den foreslåtte reformen med EUs strategi. For det første begrenser det legers mulighet til å yte tjenester siden de ifølge reformen kun kan yte tjenester i enkelte virksomheter.

I tillegg tar reformen litauere bort fra helseinstitusjoner, da de vil bli tvunget til å reise langt hjemmefra for å oppsøke lege.

Vi snakker om transport av pasienter, men jeg tror det vil være upraktisk for folk, og det er en enkel måte å bruke pengene tildelt av EU. Jeg er overbevist om at målene med reformen ikke vil bli nådd.

For det første vil rettighetene til våre trente leger til å yte helsetjenester i distriktene i Litauen være begrenset. Og de sentrale medisinske institusjonene som tilbyr komplekse behandlingstjenester er ikke og vil ikke være forberedt på en slik økt pasientstrøm. Allerede i dag må det forventes et besøk på et tertiært sykehus etter flere måneder og til og med etter seks måneder. Man kan bare tenke seg hvordan situasjonen blir dersom ytterligere strømmer av pasienter fra distriktene rettes til sykehusene.

En annen ting som overses er den turbulente geopolitiske situasjonen. Hvis en større krise eller militær konflikt oppstår, vil vi ikke lenger ha et sted å tilby helsetjenester i Litauen etter reformen. Det nåværende nettverket av helseinstitusjoner med operasjonssaler og nødvendig utstyr og spesialister er enhetlig i hele Litauen. Hvis det skulle skje noe i de sentrale byene, kunne vi enkelt henvist pasienter til sykehus i andre bydeler.

Dette aspektet ved nasjonal sikkerhet er neglisjert. I løpet av min tid som forsvarsminister har vi gjentatte ganger vurdert hvor helsetjenester kan gis ved krise, dersom det var behov for det.

Min posisjon ville være å investere EU-midler i muligheter for å motta kvalifisert diagnostikk nær hjemmet for litauiske statsborgere. Spesielt siden Litauen allerede har investert stort i det telemedisinske systemet.

I tillegg er det nødvendig å gi litauiske leger muligheten til å utføre kvalifisert arbeid i henhold til alle de omfang som er tilgjengelige for dem – som Litauen har utdannet, trent og gitt arbeidslisens for.

Også fra et EU-perspektiv har Litauen ennå ikke implementert mange forebyggende helsetjenester som EU-midler er bevilget til. De samme europeiske pengene ville langt heller blitt investert i forebygging av sykdommer, ved å kontrollere den litauiske befolkningen i henhold til programmer for forebyggende og tidlig diagnose.

Vi bør oppdage kreft på tidligere stadier, som er mer mottagelig for behandling enn for behandling av sykdommer som allerede har blitt neglisjert.

På denne måten ville vi fått mye bedre helseindikatorer. Unge leger med den nyeste kunnskapen kunne trygt reise til distriktene i Litauen for å jobbe, fordi de ville vite at de har utsikter der.

Under oppholdet i Norge har jeg hatt muligheten til å se hvordan alle testene gjøres i et apotek i en liten by, de sendes til sentralsykehuset for diagnose og det mottas svar på diagnosen og behandlingen. En person blir ikke kjørt til sentralsykehus for noen av undersøkelsene. Jeg tror det er bedre for Litauen å følge slike eksempler. Det er nødvendig å ha et bredest mulig nettverk av helseinstitusjoner, tilgjengelig for den litauiske befolkningen, og ikke frakte alle til flere sentralsykehus.

Jeg tror noen mennesker ikke vil kunne eller ikke vil gå dit, fordi de lovede transporttjenestene er ganske kompliserte å bestille. Så sent vil forsømte sykdommer øke igjen og folk vil ikke få hjelp. Derfor oppfordrer jeg departementet til å lytte mer til leger som jobber i distriktene og gi dem mulighet til å jobbe og folk til å få rimelig og kvalifisert hjelp.