Handleturer i Sverige er ganske vanlig for en stor del av den norske befolkningen. Men nå ser det ut til at situasjonen har snudd og en ny trend dukker opp: Ettersom prisene i landet deres stiger, drar svenskene til Norge for å handle i et forsøk på å redusere matutgiftene.
I Norge er det et ganske populært fenomen med lange tradisjoner kalt harryhandel. Det er en tur over grensen for å handle og nyte de laveste prisene i Sverige.
Den siste stigningen i matvareprisene i Sverige snur imidlertid denne trenden: Svenskene er nå på vei til Norge.
I Norge falt den årlige veksten i prisene på mat og alkoholfrie drikkevarer fra 12 % til 8,8 % i februar. Dette er mye mindre enn prisveksten i nabolandene.
Her i Sverige nådde den årlige økningen i matvareprisene i samme periode 21,6 %, og det er derfor stadig flere svensker reiser til Norge for å kjøpe billigere mat.
I tillegg har den norske kronen svekket seg betraktelig mot den svenske. Mellom nå og februar i fjor falt den norske kronen med 7 % mot den svenske.
Bananer, brokkoli, rød paprika, gulrøtter, appelsiner, frokostblandinger og bleier er blant de for tiden billigere produktene i Norge og Sverige.
Lederen for Rema 1000, et norsk supermarked nær svenskegrensen, sier norske meieri- og sjømatprodukter nylig har blitt populært blant svenske shoppere som krysser grensen.
Hva forårsaket prisforskjellen?
Det er flere grunner til at matvareprisene har økt mer i Sverige enn i Norge.
Norske tollsatser på landbruksprodukter isolerer Norge ytterligere fra internasjonale prissvingninger på produkter som for eksempel ost og melk. La oss si at det ikke finnes svenske oster i Norge – det er ingen konkurranse med den svenske osteindustrien. På grunn av denne landbrukspolitikken er utvalget i Norge begrenset og oster som parmesan er svært dyre.
Dette betydde vanligvis at matvareprisene var høyere i Norge på grunn av mindre konkurranse, men det kan nå bidra til å holde prisene på enkelte produkter lavere i landet.
I tillegg kan konkurranse mellom distribusjonskjeder også bidra til prisvariasjoner.
Kiwi, Norges nest største kjede, bestemte seg for ikke å sette opp prisene i februar. Dette tvang Coop Extra og Rema 1000 til å følge etter. Norske supermarkeder øker generelt engrosprisene to ganger i året: én gang i februar og én gang i juli. Til sammen dekker disse tre nettverkene 70 %. markedet, så deres beslutning påvirker virkelig den generelle prissituasjonen.
Og her har matvareprisene i Sverige steget mest siden 1950. Matvareprisene i Sverige stiger mest av alle de nordiske landene. Prisene på egg, meieriprodukter og fett har økt med over 30 %. Prisen på sukker steg med i underkant av 50 %, mens blomkål og purre steg med rundt 80 %. dyrere enn for ett år siden.
«På 1970- og 1980-tallet økte også matvareprisene betydelig, men ikke så mye som de gjør i dag,» bemerker John Eliasson, prisstatistiker ved Statistiska Centralbyrån för statistik (SCB).
Mangelen på konkurranse mellom svenske supermarkeder og økningen i prisen på importerte produkter anses som hovedfaktorene bak prisøkningen.
Å handle i Sverige er alltid billigere
Med disse siste prisendringene lurer man på om handleturene fra Norge til Sverige nærmer seg slutten.
Men gitt den generelle situasjonen er det fortsatt billigere å handle i Sverige, både for svenskene selv og for nordmenn som bor nær svenskegrensen.
Kjøpere bør imidlertid være forsiktige, for ikke alt er billigere i Sverige, slik det var for ett år siden.
– Mat i Norge er nok ikke billigere, men matvareprisveksten i Norge det siste året har vært betydelig lavere enn i Sverige, sier Bendik Solum Whist, leder for matvaresektoren i Virke, en kommersiell bransjeorganisasjon.
Press på svenske supermarkedskjeder
For en tid siden sa den svenske finansministeren Elizabeth Svantesson at det var «vanskelig å forstå» hvorfor matvareprisene i Sverige steg mye raskere enn i nabolandene, og la press på trioen av tradisjonelle svenske supermarkeder bestående av ICA, Coop og Axfood.
– Gitt at prisen på svenske kurver har økt med mer enn 20 % på ett år, og at det ikke har vært et slikt hopp andre steder, synes jeg det er på tide å stille spørsmål, sa ministeren.
Den svenske supermarkedssektoren er mindre konkurransedyktig enn i mange andre europeiske land som Storbritannia, Frankrike eller Tyskland. Tysklands Lidl er den eneste utenlandske toppkonkurrenten som har klart å bryte seg inn på markedet. Noen mener at mangelen på konkurranse gjør det lettere for svenske supermarkeder å velte økende kostnader over på forbrukerne.
«Detaljhandelen gir rekordoverskudd,» sa Daniel Suhonen, leder av den venstreorienterte idégruppen «Katalys». «Hvis arbeiderne ser kostnadene deres øke betydelig og lønningene ikke øker, bør kanskje lederne av Ica og Coop supermarkeder vurdere at deres fortjeneste heller ikke bør øke.»
Men er supermarkedene virkelig ansvarlige for prisøkningen?
Svantessons forgjenger som finansminister, Mikael Damberg, bestilte i fjor en spesiell studie fra Statens institutt för ekonomisk forskning for å finne ut om svenske supermarkeder beskyttet sine fortjenestemarginer på bekostning av forbrukerne.
En studie publisert i desember konkluderte med at stigende supermarkedspriser reflekterer svakhet i kronen i stedet for overfortjeneste.
«Det er usannsynlig at alle selskaper vil oppføre seg uærlig samtidig,» sa Albinas Kainelainen, instituttets administrerende direktør. Det betyr ikke at individuelle forhandlere ikke har gjort det for individuelle produkter, men vi ser ingen generell trend.»
«Hvis vi ser på importprisene på essensielle varer som mat, kan vi se at de har økt betydelig det siste året, med rundt 20%. Så de har økt mye raskere enn KPI [vartotojų kainų infliacijos] tall, sier Jörgen Kennemar, senioranalytiker i Swedbank.
Mangelen på konkurranse mellom svenske supermarkeder er «ikke et nytt problem», sa han.
«Og hvis vi ser på situasjonen for ett eller to år siden, vil vi se at prisøkningen i Sverige ikke var så stor og plutselig på den tiden. Bare det siste året har matvareprisene i Sverige steget betraktelig sammenlignet med andre land. som Norge, Finland og Danmark, men jeg tror at denne prisøkningen er relatert til kronens svakhet.I Sverige er effekten av valutasvingninger mye større enn i Norge, Danmark og Finland, sier Kennemar.
Karin Brynell, administrerende direktør i det svenske forbund for matvarehandel, hevder også at det ikke er bevis for «hemmelig samarbeid for å heve matvareprisene».
«Vi tror det faktisk er en slags partisk debatt at disse tingene er involvert. Tross alt har grossistprisen på produkter gått opp mer enn prisen forbrukerne betaler. Akkurat nå konkurrerer alle fra bunnen på grunn av den reduserte kjøpekraften til forbrukere”, påpeker K. Brynell.
Reaksjon av kjøpesenterkjeder
Som svar på presset har de svenske supermarkedskjedene Ica og Coop lovet å kutte prisene på en rekke produkter, etter at Lidl tok et lignende skritt forrige uke.
Mandag meldte Ica at de fra 11. april vil redusere prisene på over tre hundre varer med 5 til 25 %. Prisene på produkter som brød, fjærfe, ost, kjøttpålegg, sauser, tørrvarer, barnemat og hygieneprodukter sies å synke.
Ica er Sveriges største supermarkedskjede, med en markedsandel på rundt 36 %. marked. Ica-franchisetakere har lov til å sette sine egne priser, så antall rabatterte varer og faktisk pris vil variere mellom kjedebutikkene.
Beslutningen om å kutte prisene kom etter at finansminister E. Svantesson oppfordret svenske supermarkeder til å følge Lidl. Dette nettverket, som har rundt 5 til 6 % av markedet, kunngjorde forrige uke at det ville redusere og fryse prisene på mer enn hundre varer fra 27. mars.
Coop annonserte også mandag at de vil tilby sine medlemmer 12 % rabatt på all fersk frukt og grønnsaker. Coops prisreduksjoner starter 30. mars og vil fortsette ut april måned.
Drevet av thelocal.se, svt.se og expressen.se.
Likte du det? Ta deg tid til å støtte Inga Kazakevičiūtė på Patreon!
sfgdfg
«Analyst. Total alcohol connoisseur. Proud internet fan. Annoyingly humble reader.»
