Ifølge de siste dataene er Norge blant de fire sunneste landene i verden. Og hva er den sanne helsetilstanden til nordmenn?
Studien så på en rekke faktorer, inkludert forventet levealder, forekomst av røyking, alkoholforbruk, fedme hos voksne og vaksinasjonsrater. På dette grunnlaget etableres en samlet rangering og landene plasseres på listen. Forskningsresultatene er basert på data fra Verdens helseorganisasjon og Den internasjonale organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).
Tallene for Norge er som følger:
Gjennomsnittlig levealder er 82,8 år
Den nåværende prevalensen av røyking (tobakksprodukter) er 18,4 %.
Prevalensen av fedme hos voksne er 23,1 %.
Vaksinasjonsraten er 96 %.
Prevalensen av utilstrekkelig fysisk aktivitet blant voksne er 31,7 %.
Andelen av befolkningen med tilgang til drikkevann er 100 %.
Totalresultatet er 75,88
Denne listen, som mange andre av sitt slag, utarbeides årlig for å sammenligne data om helsetilstanden til forskjellige land.
Norge og norske byer ligger generelt godt på disse listene, selv om det er noen unntak.
«Det lages mange lister, de vurderer landene der det er best å bo, den beste tilstanden til folket. På den siste listen ligger Norge på fjerde plass.» Fysisk aktivitet og alkoholforbruk, forventet levealder og organisatoriske eller strukturelle forhold var inkludert i studien. Sammenlignet med andre land gjorde Norge det bra, sier Haakon E. Meyer, professor i medisin og embetsmann ved Folkehelseinstituttet, Nasjonal helsetjeneste.
Men gjenspeiler disse rangeringene virkelig folkehelsetilstanden i Norge?
«Jeg tror det, de reflekterer virkeligheten. Som man kan se, er dataene levert av autoritative og kjente kilder (Verdens helseorganisasjon og OECD), jeg har sett lignende beregninger andre steder», er det ingen tvil om Jonas Buestad, senior helserådgiver for Lindesnes kommune.
– Det er velkjent i miljøet blant helsepersonell og politikere at Norge har gjort det godt i slike rangeringer siden rundt 1980-tallet. Landets spesifikke plassering avhenger av indikatorene som legges frem, forklarer J. Buestad.
Begge ekspertene bekreftet at vurderingene gjenspeiler virkeligheten, men bemerket at helsestatus kan måles på forskjellige måter.
«Men å lage en målliste er en stor utfordring, og resultatet påvirkes av faktorene som legges frem. Derfor er også Norges resultater forskjellige på forskjellige lister, men generelt sett får Norge gode resultater», – lærte HE Meyer.
Buestad er enig i at den generelle helsen til et land kan måles på mange forskjellige måter. Japan har for eksempel høy selvmordsrate, men dette kriteriet ble ikke tatt med i den siste vurderingen.
En annen populær vurdering som de nordiske landene er kjent for er «World Happiness Index». Norge toppet listen i 2017 og i 2020 ble de nummer fem.
«Det er en annen vurdering som måler lykke følt av en selv – den såkalte «lykkeindeksen». Japan er lavere på denne listen og USA er høyere enn den forrige. De nordiske landene er alltid godt vurdert, Norge var i føre en stund, sier J. Buestad.
Og hvilke faktorer sørger for at Norge alltid topper denne typen lister?
– Vanligvis er forventet levealder og spedbarnsdødelighet regnet som de to viktigste indikatorene. Norge og de andre nordiske landene ligger godt an på dette området, sier J. Buestad.
«Videre er det generelt forklart at gode prestasjoner i slike vurderinger er knyttet til vår velferdsstatsmodell, preget av et «sikkerhetsnett» for sosial- og helsevern – la eksperten til.
Eksempler på et slikt nettverk er universelle helsetjenester, høyt gjennomsnittlig utdanningsnivå og lav arbeidsledighet.
– Statistisk sett har folk som er bedre utdannet og har tryggere jobber bedre helse, forklarer J. Buestad.
Selv om Norge fortsatt skårer godt på innbyggernes emosjonelle og fysiske helselister, er det ingen garanti for at det vil fortsette å gjøre det i fremtiden.
Litt etter litt merkes visse ulemper ved velstand, understreker J. Buestad.
– Forventet levealder i Norge har vært økende lenge, og nå har veksten stoppet opp. Dette kan blant annet forklares med at antallet hendelser har økt betydelig det siste året. Nordmenn bruker nå mer alkohol, forklarer spesialisten.
«Den negative utviklingen av disse områdene er sannsynligvis bestemt av velstand og velstand: folk har mer penger, vi jobber litt mindre i gjennomsnitt, så vi har mer tid til å spise og slappe av», la J. Buestad til.
Drevet av thelocal.no.
Likte du det? Ta deg tid til å støtte Inga Kazakevičiūtė på Patreon!
sfgdfg
«Extreme zombie guru. Avid web lover. Passionate beer fanatic. Subtly charming organizer. Typical coffee ninja.»
