Under diskusjonen om temaet statsborgerskap og presentasjonen av den virtuelle «Skolen for statsborgerskap» holdt ved presidentskapet, sa landets president, Gitanas Nausėda, at fremtiden tilhører patriotisme, for uten den er det ingen stat.

«Etter min mening tilhører fremtiden patriotisme, og det vil det sannsynligvis alltid være, for uten patriotisme er det ingen stat», sa G. Nausėda.

Han sa at han hadde fått et slikt spørsmål fra media før og lurte på om patriotisme og fremtiden henger sammen, men nå sa han at han ikke var i tvil om det.

«Dette spørsmålet overrasket meg først. Senere tenkte jeg – kanskje behandler vi patriotisme litt annerledes enn våre bokhandlere fra 1800-tallet, frivillige soldater, som skapte og styrket en uavhengig stat tidlig på 1900-tallet.» Kanskje begrepet patriotisme ble forvrengt selv i min generasjons tid, da vi ble oppmuntret til å være patriotiske til et land som vi ikke følte noen patriotisme for, sa presidenten.

I følge landets leder brukes i dag visse ord som statsborgerskap, patriotisme og nasjonalisme så ofte at vi ikke lenger tenker på innholdet.

Etter min mening tilhører fremtiden patriotisme og vil sannsynligvis alltid gjøre det, for uten patriotisme er det ingen stat.

«Hva er statsborgerskap? «Et brennende innlegg på sosiale medier, lagt ut på gårdsplassen til Vytis-huset, eller kanskje en donasjon til krigens helter i Ukraina, eller kanskje en enkel miljørensing av bostedet ditt?» tenkte G. Nauseda.

I følge landets leder er forestillingen om nasjonalitet også en av de som brukes mer og mer sjelden eller uten å spesifisere innholdet fullt ut.

«Etter min mening lar nasjonens selvbevissthet, nasjonale identitet og forståelse av hvor røttene mine kommer fra oss til å stå fast og stole på den globale verden. Å føle seg som en del av den globale verden, men å føle seg verdig, å føle at jeg kjenne min verdi og vet hva jeg kan bidra med for å gjøre verden rikere, mer interessant, mer mangfoldig, sa presidenten.

Han sa at han følte en «ganske sterk resonans av nasjonalisme» etter å ha overlevert «Aušra»-magasinet, bladd gjennom dette settet og likte samtalen, meldingene, hvorav noen var skrevet på tysk og det «gamle språket» på litauisk.

«I dag er det ingen som blander seg inn i språket vårt eller våre tradisjoner, men i ytre forstand. Forstår vi fullt ut hva slags perle vi har, eller gjør vi en innsats for å skinne den? Jeg tror også i dag vi virkelig trenger å høre hva det litauiske språket er, dette er bare noen av de funksjonene vi kan være interessante med,” sa G. Nausėda.

Ifølge ham, i en tid hvor verden er interessert i litauisk basketball og lasere, er kulturen også alltid interessant.

«Hva stod (den franske presidenten – BNS) Emanuel Macron for lengst i Litauen?» På kartet, hvor Storhertugdømmet Litauen var, sammenlignet han det nesten med Frankrike, fordi Storhertugdømmet Litauen var større» sa presidenten. Det spiller ingen rolle, det er lenge siden, men det er interessant, han påpeker. La oss verne om det, la oss verne om det.»

Studenter, lærere og kjente offentlige personer inviteres til å delta i statsborgerskapsdiskusjonen – underskriver Irena Andrukaitienė, Antakalnis videregående elev Vytautas Chadzevičius, general Jonas Žemaitis Litauiske militærakademi-kadettene Vilius Vaivada og Mantas Kairys, Renatas Žyla som returnerte fra utvandringen til Litauen , direktør Giedrė Zickytė, professor i statsborgerskap Laurynas Kudijanov.

Det virtuelle læringsnettstedet «School of Citizenship» opprettet på initiativ fra presidenten presenteres under arrangementet, dedikert til samfunnsopplæring, med mål om å gi kunnskap om staten, utvikle statsborgerskap og samfunnsbevissthet. Lærere, studenter og alle litauiske statsborgere er velkomne til å bruke plattformen. Flere skoler har allerede deltatt i utprøvingen av nettstedet.

Som opplyst av Statens utdanningsverk ved BNS ble nettsiden lansert i 2021.

«Grunnlaget for nettstedets innhold er Statens Kunnskapssenters utstillinger, fagmessig tilrettelagt for det digitale rommet. Nettstedet kompletteres med engasjerende interaktive spill og maler som nettstedets brukere kan fylle ut og dele. Innholdet er lagt opp i samsvar med det generelle læreplaner for det grunnleggende om statsborgerskap i grunn- og videregående opplæring,» sa byrået.

Statens kunnskapssenter, presidentens kontor, Nasjonalt utdanningsbyrå, European Wergeland Centre (Norge), Litauen videregående skole i Riga (Latvia) bidro til utviklingen av prosjektet.