Rimantė, en mor til tre, sier at hun ble forelsket i Norge ved første blikk: «Jeg dro for første gang med et år igjen før eksamen – jeg var 17 på skolen. Jeg dro, jeg ble forelsket i dette landet og Jeg visste at jeg ville komme tilbake, jeg følte meg veldig bra der, jeg skjønte at jeg hadde funnet min plass.

Norge imponerte meg med sine koselige hus og hager, og Litauen var helt annerledes da. I dag føler jeg meg som en del av Norge, selv foreldrene til mannen min sier de glemmer at jeg ikke er herfra. Og da jeg bodde i Norge, ble jeg forelsket i menneskenes mangfold og annerledeshet, sier hun.

– Hvordan havnet du på Svalbard? Hva førte til hard jord?

– Noen år senere, da jeg var ferdig med skolen, kom jeg til Bergen og eventyret begynte. Jeg var ung, hadde ingen forpliktelser, så jeg reiste rundt i Norge og jobbet. Jeg ser på kartet, finner et sted og drar. Hvorfor ikke?

Først så jeg etter jobb der det var venner og bekjente, så gjorde jeg det motsatte. Hvis det var et jobbtilbud langt fra min komfortsone, aksepterte jeg det som et eventyr og en utfordring, fordi det er mye morsommere og mer interessant på den måten. Jeg reiste mange steder, jobbet på gamle hoteller, hvor det er mye ungdom, så måtte et av de nye arbeidsstoppene være nord – Svalbard. Jeg ville oppleve hvordan det er å bo der, ikke som turist, å se landet gjennom øynene til en innbygger, ikke en turist.

Det er et veldig unikt sted, det meste er dekket av isbreer og kan kun nås med fly.

Halvveis til Nordpolen er Svalbard en stor øy på størrelse med Danmark. Det er et veldig unikt sted, det meste er dekket av isbreer og kan kun nås med fly. Det er også mulig med båt, men i praksis skjer det ikke. Jeg kjente det unike med Svalbard og jeg ville virkelig komme dit. Så snart jeg fikk jobben, dro jeg. Jeg jobbet i seks måneder, fikk et nytt jobbtilbud og ble igjen. Slik gikk tiden, jeg møtte min kommende mann Yngve her, og 14 år gikk sånn – jobbe, stifte familie og oppdra barn. Hennes Magnus er for tiden 12, Edvard er 8 og datteren Hedda blir 3 om en måned.

Personlig arkivbilde/Rimantės liv på Svalbard

Jeg har alltid sagt at Svalbard er der jeg vokste opp og utviklet meg som person, fordi jeg begynte å bo der i veldig ung alder. I fjor kjøpte vi imidlertid hus i Midt-Norge og flyttet fra Svalbard.

– Var det ikke vanskelig å forlate stedet der du tilbrakte selv 14 år?

– Det er veldig vanskelig for oss, spesielt siden det var et unikt sted der. Vi bodde der veldig forskjellig. Her i Midt-Norge er verden en ganske annen – mer ekte, mer presserende, farligere. På Svalbard levde vi som en boble, der samfunnet var veldig elastisk og vi var en del av det. Den største ulempen var at folk kom og gikk – ingen blir her fordi de kommer for eventyret.