Samtidig – på to steder

Vi startet søket med de siste dagbøkene til K. Bartoševičius, og det ble umiddelbart interessant. Han rapporterte at fra 15. til 21. januar i år var på en kjent forretningsreise til Chile, hvor han deltok på konferansen «Fremtidens kongress». Men samtidig, den 18. januar, klarte han å delta i debatten til Future Commission of the Seimas (faktisk virtuell, så han kan ha sluttet seg til Chile) og deltok den 17. januar, etter den innsendte agendaen å dømme, i møtet i Seimas arbeidsgruppe for å bestemme retningene for den langsiktige utviklingen av den litauiske vitenskaps-, teknologi- og innovasjonspolitikken. Arbeidsgruppen indikerte møtestedet – Kazimier Antanavičius-salen i Seimas – og – ikke et ord om det eksterne møtet.

Ville du bli diplomat?

Nå et tidligere medlem av Seimas, var han veldig glad i å kommunisere med diplomater, deltok på forskjellige arrangementer ved ambassader og konsulater. Eller ellers høytidelige begivenheter. Noen få eksempler: i år 9. januar. – et møte med den litauiske ambassadøren til Israel (fjernt), samme dag – et møte med Islands æreskonsul ved det islandske konsulatet. I fjor 19. desember – Hanukkah-lystenningsfeiring, 16. desember. – Julemottak på den norske ambassaden, 15. desember. – presentasjon av en lydguide på ukrainsk i House of Lords, 17. november. – premiere på operaballetten «Lamb of God» på Litauens nasjonale opera- og ballettteater 14. november – markering av 100-årsjubileet for litauisk-japansk vennskap på det litauiske nasjonalbiblioteket Martynas Mažvydas 12. november – lunsj med kanadieren delegasjon (Trakai), 30. juni – middag med New Zealand-delegasjonen, 23. juni – en sportsbegivenhet ved den nederlandske ambassaden, samme måned – «An Evening of Thanks to Iceland», også et arrangement ved den danske ambassaden, ​osv.

Delvis flekk

De konservative avviste sin beleirede kamerat, som iherdig deltok i gruppemøter. Men han deltok dessverre også i festlige begivenheter. For eksempel deltok 20. juni i fjor på møtet i konferanserådet for Kaunas avdelinger, 13. mai. – på rapportmøtet til Ukmergė-avdelingen av partiet. 7. september meldes det om deltakelse av K. Bartoševičius i ungdomsuken til European People’s Party (som det litauiske konservative partiet er medlem av) 9. mai. – møte med medlemmer av Kazlų Rūda TS-LKD, etc. Hvis en person ikke har noe med partiet å gjøre, hvorfor deltok han på arrangementene (fest, ikke fraksjon) og rapporterte til og med møter?

Han «spyttet» ikke på ungdommen

Publikum er svært interessert i om K. Bartoševičius likte å kommunisere med unge mennesker. Noen flere eksempler. I fjor 10. desember – Juleutstilling av Litauiske Junior Achievement-studenters oppstart (språket på agendaen er ikke rettet, – forfatters artikkel), 2. desember. – Feiring av 30-årsjubileet for Stanislaus Rapalionis gymnasium i Eišiškių, 24. november. – en diskusjon arrangert av Litauens skoleelevforbund «Kom opplyst til valget», 4. oktober – et møte med medlemmer av Vilnius Šeškinė barneskole, etc.

Aktiv mot alle fobier

Det mest interessante er kanskje K. Bartoševićs agenda for 12. mai. Etter å ha jobbet på Seimas om kveldene dro han til et arrangement på den svenske ambassaden for å markere den internasjonale dagen mot homofobi, transfobi og bifobi. Hvilken dag er det?

«I anledning den internasjonale dagen mot homofobi, transfobi og bifobi, bekrefter EU på nytt sin faste forpliktelse til å respektere, beskytte og garantere full og likeverdig glede av de grunnleggende rettighetene til lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og intersex (LHBTI) mennesker.

I løpet av de siste 10 årene har vi sett tegn på fremgang rundt om i verden. Imidlertid eksisterer fortsatt diskriminering og ekskludering på grunn av seksuell legning og kjønnsidentitet, rettighetene til LHBTI-personer svekkes igjen», – på denne dagen i fjor ble en slik melding plassert på den offisielle nettsiden til EUs råd og det europeiske Råd.

Vi forklarer på en forenklet måte: bifobi – fiendtlighet mot personer med bifil legning, transfobi – fiendtlighet mot transseksuelle, homofobi – fiendtlighet mot personer med homofil legning.

Vi spør advokatene: hvorfor bestemte påtalemyndigheten seg for ikke å undersøke lekkasjen av informasjon til K. Bartošević?

Advokat, tidligere medlem av Seimas Rimas ANDRIKIS:

«Det er vanskelig å si noe med presisjon uten å ha lest dokumentene, men jeg vil støtte oppfatningen fra Riksadvokatens kontor om at det ikke er noe stygt spill på grunn av lekkasje av informasjon til K. Bartoševičius. Men det er en viktigere ting – politisk anstendighet, politisk etikk. For politikere, spesielt medlemmer av Seimas, må de være overordnede en slik mindre kriminell handling», – slik vurderte R.Andrikis Riksadvokatembetets beslutning om ikke å etterforske hvem som har lekket informasjonen.

Men, sa han, det burde være en parlamentarisk utredning av saken.

«Dessverre er de tidene forbi. Tidligere har politikere til og med sluttet på grunn av en flybillett. Nå «blir vi bedre», så det er vanskelig å forvente det, selv om dataene om appeller og oppførsel til politikere på den tiden er lett tilgjengelig.

Men jeg forstår påtalemyndigheten. Hvis de ikke ser en straffbar handling, slipper de å gjøre tiltak som vil lette arbeidet i stortingskomiteen. På den annen side frigjorde avsløringen påtalemyndighetene fra visse prosedyrer ved Seimas og fremskyndet registreringen av denne herren som mistenkt. Men jeg tror virkelig ikke denne informasjonen kom ut med vilje fra betjentene som har ansvaret for den foreløpige etterforskningen. Og her forlot hun utvilsomt Seimas med vilje. Dette forblir imidlertid en politisk oppførsel, ikke en forbrytelse,” forklarte advokaten.

Han husket nok en gang dobbeltmoralen som Høyre brukte: de «spiste» statsminister Saulias Skvernelis på grunn av asfaltveien, samferdselsminister Jaroslavas Narkevičius – på grunn av kjøttbollen han spiste, og «ser ikke» deres mye større synder.

«De ser en flekk av tomatsaus på den andre personen, men de ser ikke at all surgrøten har snudd på dem», sammenlignet advokaten.

Advokaten er ikke overrasket over en annen avgjørelse fra påtalemyndighetens kontor som overrasket offentligheten forrige uke – å ikke åpne etterforskning av anklagene til den tidligere sjefetterforskeren ved det litauiske kriminalpolitiet, Algimantas Martinkaus, mot kriminalpolitiet for ulovlig overvåking av politikere og innflytelsesrike embetsmenn.

«Den type historier fortalt av A. Martinkus skjer hver dag i rettshåndhevende institusjoner. Det er ikke behov for en egen Martinkas. Fra nabolagene og slutter med bygningen ovenfor, skjer dette overalt. Martinkus snakket om kriminalpolitiet, og hva skjer i FNTT? Der «deler» folk opp til rangen av generelle slike triks. en blindvei, en sump. Det er absolutt ikke behov for regjeringen å rydde denne sumpen, fordi alle slags strømmer av korrupsjon, smugling og ulovlig profitt begynner som deretter renner inn i den i enorme elver.

Jeg var ikke engang interessert i Martinkaus-historien, fordi det var mange flere høyprofilerte saker i Litauen. Aktors avgjørelse kom ikke som noen overraskelse. Ville vi ikke at politiet skulle etterforske seg selv?» spurte R.Andrikis retorisk.

Advokat Mazvydas MISJON:

I følge herr Misiūnas ble spørsmålene som opposisjonen stilte til presidenten for Seimas, Viktorija Čmilyte-Nielsen, og hennes svar publisert på Internett, da ble det kjent at før hovedanklagerens kontor avslørte informasjon om K. Bartoševičius til presidenten for Seimas, hadde denne informasjonen allerede nådd media.

Presidenten for Seimas bekreftet at «et dusin minutter senere ringte hun (riksadvokaten) meg og informerte meg om at som svar på journalisters spørsmål, ville riksadvokatens kontor snart gi en uttalelse fra offisiell presse, og klargjorde for meg at person nevnt i brevet som nekter mandatet til medlem av Seimas er bare medlem av Seimas selv». Dermed var media (før de sendte brev til påtalemyndigheten med det avslørte navnet til K. Bartošević i Seimas) allerede klar over detaljene i saken, fordi hun ifølge statsadvokaten «måtte svare på spørsmål fra journalister» om det faktum at det ville bli reist alvorlige anklager mot medlemmet av Seimas”, – lærer Mr. Misiūnas.

Advokaten lurer på hvorfor ikke sosialdemokratene anket avgjørelsen fra Riksadvokaten om å åpne etterforskning av informasjonslekkasjen innen 7 dager.

«Dermed har rekvirenten selv, som initiativtaker til uttalelsen om åpningen av forundersøkelsen, med egne hender kvalt jakten på sannhetssøken og forlatt denne saken uten vurdering. Han er det ingen måte å etterforske dette uten påtalemyndighetens etterforskning.

I praksis vet vi at elementene i forundersøkelsen generelt offentliggjøres av påtalemyndigheten. «Mediene tar noen ganger ikke bryet med å si at de mottar det «fra sine kilder i påtalemyndigheten». I dette tilfellet benekter journalistene å ha mottatt denne informasjonen fra Seimas», understreker Misiūnas.