The Woman King debuterte med stor anerkjennelse forrige måned, og Viola Davis sa at hun tenkte på mannen som overfalt henne seksuelt for å bedre skildre heltinnen hennes, lederen av et afrikansk krigerband helt feminint.

Tilfeldighetene av disse hendelsene er en sterk påminnelse om hvordan Hollywood har blitt rystet av #MeToo-bevegelsen. Han bidro til å presse underholdningsverdenen til å ta mangfold, rettferdighet og inkludering på begge sider av kameraet mer seriøst – hvem som får lage filmer og hvem som er gjenstand for dem.

Aktivister sier at studioer og filmsett har endret seg for alltid til det bedre. Nulltoleranse for seksuell trakassering og diskriminering på arbeidsplassen er reell.

Imidlertid ser det ut til at Hollywoods bedriftskultur de siste månedene har begynt å subtilt gå tilbake.

Nye saker har blitt en høyere prioritet: omfattende kostnadskutt ettersom teatrene fortsetter å slite med å selge billetter og truende kontraktsforhandlinger som produsentene sier stopper filmingen.

I frykt for negative konsekvenser, har medieselskaper som tidligere snakket dristig og høyt om #MeToo og Black Lives Matter holdt seg tause under nylige politiske debatter om kulturelle spørsmål.

Kampanjerer om mangfold, rettferdighet og inkludering sier at de er utmattet av nettverket av «gamle gutter» som prøver å vekke hodet til live igjen: kvinnene som ble ansatt for de store jobbene og holdt frem som triumferende eksempler på «ny æra» blir nå på sidelinjen, mens noen menn som i utgangspunktet ble satt på sidelinjen av påstander om uredelig oppførsel, er tilbake på jobb.

Når Hollywood-ledere blir bedt om å formelt kommentere deres fortsatte forpliktelse til endring, avslår de eller biter tennene sammen når de gjentar ledemotivet «vi forblir fast forpliktet» formulert av publisister.

Men det de sier privat er en annen historie. Noen går tilbake til sexistisk og rasistisk språkbruk. Tydeligvis har det meste av opptenningen falmet.

Denne artikkelen er basert på intervjuer med mer enn to dusin ledere fra filmindustrien, inkludert senior studioledere, ulike agenter, aktivister, markedsførere og produsenter, som snakket anonymt og åpenhjertig om underholdningsindustriens nåværende tilstand. De varierte etter alder, rase, etnisitet og kjønn.