Russiske angrep på Ukrainas energiinfrastruktur har skapt et «nytt nivå av behov» i det krigsherjede landet, sa FNs humanitære sjef tirsdag, og advarte om at millioner av mennesker er uten oppvarming når temperaturen synker.

Etter måneder med systematiske russiske luftangrep på energiinfrastruktur ble nesten halvparten av Ukrainas energisystem skadet og nye angrep fra Moskva fant sted mandag.

«Siden oktober har vedvarende angrep på Ukrainas energiinfrastruktur skapt et nytt nivå av etterspørsel som påvirker hele landet og bidrar til krigens krav,» sa Ukrainas undergeneralsekretær for humanitære anliggender. FN, Martin Griffiths, til FNs sikkerhetsråd.

Han sa at skadene på ukrainere trengte mer støtte fra det internasjonale samfunnet, og påpekte at skaden hadde etterlatt «millioner av mennesker uten varme, elektrisitet og vann», med temperaturer som forventes å synke til minus 20 grader Celsius.

«I dag i Ukraina er sjansene for å overleve sivilbefolkningen under angrep,» la han til.

Griffiths advarte om at krigen, som han sier allerede har kostet 14 millioner mennesker, har blitt tvunget fra hjemmene deres, inkludert 6,5 millioner mennesker som har flyttet til et annet bosted i selve Ukraina, og mer enn 7, 8 millioner som har flyktet landet, kan tvinge enda flere til å flytte andre steder.

På den tiden anklaget den franske FN-ambassadøren, Nicolas de Rivière, Russland for å «bruke vinteren som et krigsvåpen».

FNs humanitære hjelpeorganisasjon fremmet nylig en rekordstor forespørsel på 51,5 milliarder dollar i 2023. 48,9 milliarder euro hjelpepakke for å møte raskt økende humanitære behov i verden forårsaket av krigen i Ukraina og klimaendringer.

Tirsdag sa Griffiths at det ville være vanskelig å møte etterspørselen, men understreket de «pressende behovene i en verden som har blitt gal, hvor én av 23 mennesker på planeten har behov for humanitær hjelp».