Torsdag la fondet frem fjorårets resultater, der fondets aksjeportefølje ga en avkastning på 12,1 %, de unoterte eiendomsinvesteringene hadde en negativ avkastning på 0,1 % og porteføljen av renteinvesteringer genererte 7,5 %.

Fondet gikk 0,27 prosentpoeng bedre enn referanseindeksen.

«Til tross for pandemien som herjet i 2020, var det nok et godt år for fondet. Samlet sett var fondets avkastning den nest høyeste siden 1998 målt i kroner. Men den høye avkastningen minner vi også om at markedsverdien av fondet kan svinge betydelig i fremtiden, sa Øystein Olsen, styreleder i den norske sentralbanken, sitert i en uttalelse som kunngjorde resultatene.

Investeringer i store teknologiselskaper, som ikke ble negativt påvirket av pandemien i fjor og styrket deres posisjoner ytterligere, kom spesielt fondet til gode.

«Teknologiselskaper i 2020 ga den høyeste avkastningen, 41,9%. Dette skyldes hovedsakelig pandemien, som har ført til massiv etterspørsel etter fjernarbeid, utdanning, handel og underholdning,» forklarer Nicolai Tangenas, ny administrerende direktør i stiftelsen.

Minst ytterligere 58 milliarder kroner i fondsverdien ble styrket av gunstige valutakursbevegelser i fjor, da kronen svekket seg mot store valutaer og økte avkastningen på utenlandske investeringer.

i 2020 ved utgangen av året nådde verdien av fondet 10.914 billioner. NOK (EUR 1 044 000 000 000). 72,8 % består av aksjeinvesteringer, 2,5 % – i unotert eiendom, 24,7 % – i renteinstrumenter.

Det er det største formuesfondet i verden, anslått å eie nesten 1,5 % av alle børsnoterte aksjer globalt.

Fondet har vært til stor hjelp for det norske budsjettet når det skulle stimulere økonomien under virkningen av pandemien. I fjor tok landet 298 milliarder fra fondet. nok

Det siste året har vært uvanlig for formuesfond rundt om i verden. Ifølge The Economist søkte 26 regjeringer i fjor ressurser fra formuesfond, hvorfra de totalt tok rundt 162 milliarder. USD (134 milliarder euro) for å hjelpe deres økonomier å motstå pandemien.