10 år etter massakren søker den norske ekstremisten Breivik å flykte til friheten

Denne forespørselen vil nesten helt sikkert bli avslått.

Pårørende til ofrene frykter imidlertid at AB Breivik bruker høringen av forslaget i retten som en plattform for å kringkaste sine politiske synspunkter og kreve at han ikke får den oppmerksomheten han ønsker.

Region Sør-Telemark tingrett vil vurdere AB Breiviks begjæring om tidlig prøveløslatelse fra fengselsstraffen av sikkerhetsgrunner i gymsalen til Šienos fengsel, hvor han sitter fengslet.

I 2012 ble AB Breivik, som drepte 77 mennesker, dømt til 21 års fengsel. Straffen kan forlenges dersom han anses som en fare for samfunnet.

Den gang var det den strengeste straffen etter norsk lov. Loven ble senere endret for å tillate lengre fengselsstraff.

Etter ti år i fengsel fikk AB Breivik for første gang rett til å søke om tidlig prøveløslatelse.

22. juli 2011 drepte AB Breivik, nå 42 år, totalt 77 mennesker.

Først detonerte han en varebil lastet med eksplosiver nær en regjeringsbygning i Oslo. Etter bombingen, som kostet åtte mennesker livet, reiste AB Breivik til øya Utioja, hvor han skjøt og drepte ytterligere 69 mennesker på Arbeiderpartiets ungdomslags sommerleir.

Han sa at han drepte ofrene sine fordi de oppmuntret til multikulturalisme.

Ingen anger

Det er det dødeligste angrepet i Norge siden andre verdenskrig. Det er nesten ingen tvil om at retten vil avslå AB Breiviks begjæring om tidlig løslatelse.

– I Norge, som i enhver annen rettsstat, har en domfelt rett til å søke om tidlig prøveløslatelse, og AB Breivik har bestemt seg for å utøve denne retten, sier hans advokat Øystein Storrvik til nyhetsbyrået AFP.

I retten og i alle sine tidligere kommentarer hevdet AB Breivik å ha tatt avstand fra volden.

Men Tore Bjorgo, direktør ved Senter for forskning på ekstremisme (C-REX) ved Universitetet i Oslo, sa: «Ideologisk har han ikke blitt mindre ekstremistisk».

«Nå presenterer han seg selv som en nasjonalsosialist, og selv om han sier at, i det minste for ham, er den væpnede kampen en fase fra fortiden, har han på ingen måte avviket fra massakrene han organiserte og at «han anser som absolutt legitime. «, sa eksperten.

I 2016 sammenlignet AB Breivik seg selv med Nelson Mandela i sin rettsklage over hans isolasjon i fengsel, og sa at han hadde gått fra væpnet konflikt til politisk kamp.

Men denne ekstremisten, som drepte de fleste av ofrene sine med en kule mot hodet, viste aldri tegn til anger.

Hver gang han dukket opp i retten spredte han propaganda, spredt ut i 1,5 tusen. sider av et manifest han publiserte før massakren. Under møtene viste AB Breivik også nazihilsen og underviste i monologer gjennomsyret av ekstremistisk ideologi.

«En stor byrde» for familier

For de pårørende til ofrene ble hver høring og forestillingene som ble arrangert av AB Breivik under dem en vanskelig prøvelse.

I forkant av den endelige høringen, som forventes å vare i tre dager og sendes direkte, sa en støttegruppe for ofrenes familie at de ønsket å «oppmuntre til så lite oppmerksomhet som mulig til terroristen og hans budskap».

– Enhver omtale av denne saken, og spesielt av terroristen, er en stor belastning for overlevende, pårørende og alle som er berørt av terrorangrepene i Norge, sa gruppen.

Massakren i 2011 førte til andre angrep, inkludert angrepene i mars 2019 i Christchurch, New Zealand, da en selverklært hvit overlegenhet åpnet ild mot to moskeer, drepte 51 mennesker og skadet 40 andre.

I Norge er spørsmålet om AB Breiviks rett til å søke om tidlig løslatelse etter bare ti års fengsel praktisk talt ubestridt, da det er nesten sikkert at det vil bli avvist.

Det er mer bekymring for oppmerksomheten ekstremisten vil få ved høring av søknaden.

– Jeg synes det er absurd at han får så mye oppmerksomhet når han ber om å bli løslatt etter bare 10 år i fengsel, sa støttegruppeleder Lisbeth Kristine Royneland, som mistet sin 18 år gamle datter i Utøya-angrepet. TV-kanalen NRK. .

Til tross for den eksepsjonelle karakteren av AB Breiviks forbrytelser, understreker Norge at de behandler ham som enhver annen fange.

I 2016 fikk AB Breivik, som eier tre kameraer, et fjernsyn, en DVD-spiller, en spillkonsoll og en skrivemaskin i fengsel, den norske stat dømt av en domstol for «umenneskelig» og «nedverdigende behandling» mot seg ved å holde ham. vekk fra de andre fangene.

Lagmannsretten omgjorde denne avgjørelsen.

– De rettslige prosedyrene og måten de utviklet seg på er på en måte en seier for rettsstaten mot terroristen Breivik, sa C-REX-sjef T. Bjorgo.

Det er forbudt å publisere, sitere eller på annen måte reprodusere informasjon fra BNS nyhetsbyrå i offentlige nyhetsmedier og på nettsider uten skriftlig samtykke fra UAB «BNS».

Rosalind Boyd

"Twitter Practitioner. Beer Evangelist. Freelance Gamer. Introvert. Bacon Lover. Webaholic."