Når man diskuterer innovative teknologiske prosesser på skolen, er det først nødvendig å bli enige om hva innovative teknologiske prosesser (heretter ITP) er. Dette begrepet virker veldig komplisert og vagt, spesielt siden det er vanskelig å finne en direkte definisjon av begrepet. Hva er teknologien, innovasjonen eller innovative teknologier som vi leser om i ulike kilder og konseptene kan variere litt, men hva er innovasjon ved ITP-skolen?

Vi spurte Vilnius Duke Gediminas Progymnasium klasse 5-8 elever, deres foreldre og lærere hvem de synes er en innovativ lærer og hvordan de kan gjenkjenne dem. Det skal bemerkes at i forståelsen av elevene er en innovativ lærer et veldig bredt og ubegrenset konsept.

De la personlige egenskaper til definisjonen av en innovativ lærer, så for dem er en slik lærer følsom, lytter og trøster, har en sans for humor og utmerker seg til og med av sine muntlige ferdigheter og ordforråd. Barna nevnte også de ulike teknologiene som brukes i undervisningen, ikke-standardiserte undervisningsmetoder, spillelementer, arbeid med telefon eller andre dataverktøy som inngår i undervisningsorganisasjonen, og evnen til å arbeide med dem. Han er en lærer som ikke tror elevene allerede kjenner den nyeste teknologien bedre enn lærere, og argumenterer for at generasjonsforskjeller tar sitt toll, men han prøver også å overraske barna med nyheter.

En lærer som går utover skolemateriell. En innovativ lærer kan og vet hvordan han skal snakke, diskutere eller debattere med moderne ungdom, forstår «språket deres», vet å anvende utradisjonelle, interessante og engasjerende undervisningsmetoder/teknikker, ser eleven som en likeverdig samtalepartner, ikke under- ikke respekter, lytt og hjelp. Absolutt, ifølge elevene, observerer en innovativ lærer den skiftende verdenen og gir ikke mye lekser.

I mellomtiden forstår lærere innovasjon som fremgang, innovasjon. En innovativ lærer må oppdatere pedagogisk innhold, tilpasse det til moderne realiteter og kunne gjøre omfattende bruk av moderne teknologier. En slik lærer må kringkaste et helt annet forhold til yrket sitt, skille seg ut i sine kommunikasjonsevner både når han kommuniserer med kolleger og elever, så vel som med deres foreldre og foresatte.

Han er en lærer som hele tiden forbedrer seg og lærer gjennom hele livet. Den innovative læreren følger de globale og litauiske trendene innen kunnskapsskapende samfunn. En innovativ lærer er en lærer som ikke bare gir eller implementerer nye ideer i sitt pedagogiske miljø, men som også er i stand til å akseptere nye ideer foreslått av andre, det vil si at han arbeider etter prinsippet om dialog.

En innovativ lærer er en fullt informert, tilpasningsdyktig lærer som ikke er redd for endringer, som søker ulike løsninger, som bruker muligens ukonvensjonelle læringsmetoder, som ikke er redd for å eksperimentere. Han er en spesialist hvis arbeid ikke lenger krever integrering, ettersom innholdet blir mer naturlig tverrfaglig – akkurat som livet, der akademiske fag er alene, integrert i hverdagen vår.

Når de snakket om innovasjon, la foreldre vekt på kunnskap og anvendelse av de nyeste teknologiene. De hevder at en innovativ lærer er en som gir informasjon gjennom miljø, prosjekter, praksis, og ikke bare ved å bruke lærebøker i klasserommet. En innovativ lærer kommuniserer direkte med barn og utvikler deres uavhengighet. Han er en lærer som selv hele tiden lærer, forbedrer seg og interesserer seg. Dette er den typen lærere som er interessert i nye løsninger og bruker dem i utdanningsprosessen, er i stand til å tilpasse ulike pedagogiske rom for læring utenfor klasserommet og skolen. En innovativ lærer er en lærer som elsker jobben sin, er interessert i innovasjoner og implementerer dem i skolen, for hvem det er viktig ikke bare å overføre kunnskap, men å kunne inspirere til læring av dette faget på en måte som er mindre tradisjonell, danne en forståelse av fagstoffet som undervises, hvor kunnskapen kan brukes i hverdagen.

En innovativ lærer er en som ikke bare underviser i teori, men også viser hvordan vitenskap fungerer i praksis i hverdagen, bruker teknologi, gjør det mulig for barn å lære om seg selv og hverandre, oppmuntrer til gjensidig kommunikasjon, samtaler, legger merke til fremgang, inspirerer til vekst og bygger seg selv. -tillit til barnet.

Det antas at miljøet et barn vokser opp i har opptil 30 % innflytelse på akademisk suksess. Det sies ofte at miljøet selv utdanner. Og dette er nok den enkleste og letteste måten for hver skole å sette opp undervisningsrom – klasserom som tilsvarer oppgavene som er satt til en eller annen leksjon.

En annen viktig faktor – skole uten grenser – dukket naturligvis opp fra elementene i erfaringsundervisning som ble brukt i grunnskoleopplæringen i to tiår ved Duke Gediminas Progymnasium i Vilnius. Elevene drar ofte på ekskursjoner, undervisningen foregår på museer, elevenes horisont utvides når pedagogiske aktiviteter, som kan kalles prosjektintegrerte aktiviteter (timer), overføres til bestemte rom. I løpet av halvdagen utforskes flere temaer knyttet til utdanningsprogrammet, studentene utfører forskning eller skapende arbeid, prosjekter. For eksempel skaper det å gjennomføre et integrert kurs i litauisk språk og musikk ved Beatričė Grincevičiūtė-museet et behov for å integrere matematikk her og nå, slik at barn i museet fjernkobler seg til matematikkkurset på elektronisk måte.

Å flytte den pedagogiske prosessen til skolegården, som er interessant og populær blant elever, diversifiserer ikke bare læringsmiljøet, men beskytter også barnets helse, samtidig som det reduserer risikoen for virussykdommer i rom som varmes opp av solen.

Studentene er imponert og lærernes arbeid tilrettelegges av det digitale pedagogiske innholdet som allerede er tilgjengelig i det virtuelle rommet. Nettbrett kjøpt på videregående lar ulike innovative undervisnings-/læringsmetoder brukes: bruk filmmetodikk, lage matlagingsprogrammer (elevene lager programmer på engelsk og redigerer videoer), lage e-bøker med historier, skrive tester, lære matematikk med Eduten (Eduten) lisensprosjekt) etc.

Det er spesielt viktig å ta hensyn til mulighetene for å bruke «Microbits» (mikrodatamaskiner) når du integrerer litauisk språk eller litteratur og datakurs: programmering av et kort litterært verk – Flash-litteratur, ved eksempel begynnelse – lys, mørke – slutt, uvitenhet – Lidelse. Ved hjelp av «Microbits» blir oversettelser laget ved å integrere elementer fra fremmedspråkslæring, og i ingeniørverkstedet, Fab Lab, som er på videregående, programmerer, produksjon av deler og montering i henhold til temaet for det utvalgte prosjektet. utføres.
De tekniske verktøyene, kunnskapen om de ulike plattformene og evnen til å bruke dem gjør at barnet kan utdype sin teoretiske kunnskap, og samtidig lette lærerens arbeid med å gjennomføre undervisning og arbeide med barn både i klassen og eksternt kl. samme tid.

Alt vi kan bruke i opplæringen av barn og jo nærmere vi bringer utdanningsprosessen til det virkelige liv, jo mer blir barnet allsidig og bedre forberedt for et selvstendig sosialt liv. Det er ikke for ingenting at eksemplet med et 8 år gammelt hjemløst barn som bor i Brasil som opererer fritt med millionsedler, som ikke gikk på skolen og lærte alt på gaten, og et skolebarn som bare kan operere tall opp til hundre, er ofte gitt i flere tiår. Det finnes aldri noen objektiv sannhet, og dette eksemplet får mange til å tenke.