Foto av Irmantas Gelno (BNS)
Nettmedier har fått regjeringen til å vurdere å bruke skatt på digitale tjenester på teknologi fra 2023 og fordele overskuddet til media.
Ifølge Lina Buinskait, leder av nettmedieforeningen, diskuterte nettmedierepresentanter saken onsdag med statsminister Ingrida Imonyte, kultur- og justisministrene Simonas Kairis og Evelina Dobrovolska.
Mange europeiske land har innført en slik skatt. Men som på slutten av fjoråret, på OECD- og G20-møtene, nådde verdenslederne avtaler om å gå over til en global modell, i dag i møtet med statsministeren snakket vi om leksene Litauen burde gjøre, sa L. Buinskait .
Ifølge lederen av forbundet bør Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) signere en internasjonal konvensjon i år, slik at frivillige fra 2023 kan være med på å heve skattene eller gå bort fra nasjonale skatter. En del av staten planlegger å innføre det først fra 2024.
Litauen vil definitivt slutte seg til denne globale skattereformen, den vil ikke innføre en nasjonal digital skatt separat ennå (…). Vi mener begge og på møtet ble det diskutert at vi skulle tenke på 2023, sa hun.
Ifølge L. Buinskaits vurderes det at pengene som samles inn vil forbli i mediemarkedet, selv om en detaljert modell for hvordan tapet vil bli fordelt ennå ikke er tilgjengelig.
Hun påpekte at teknologigiganter som Google, Facebook eller Youtube tilpasser teknologiske løsninger og muliggjør levering av medieinnhold på nett.
Vi spesifiserte absolutt ikke om det var regionalt eller online. Selvfølgelig vil media, som vil generere økte inntekter for globale teknologiselskaper, sannsynligvis forbli det viktigste, sa Buinskait.
Ifølge henne støtter den felles mediepolitikken diskutert med statsministeren og ministrene, transformasjonen av presse-, radio- og TV-mediestøttefondet på nettet, ifølge henne behovet for reform, men håper på en eventuell overgang til et nytt medium. modell.
Det har også vært problemer med myndigheter som har nektet å gi ulike opplysninger til journalister under dekke av den generelle databeskyttelsesforordningen (BDAR). Videre diskusjoner vil foregå med Justisdepartementet om hvordan problemet skal løses, eventuelt ved å endre enkelte lover.
Beslutninger som skulle tas for å løse problemet ble diskutert, da det begynte å bli en daglig foreteelse for utgivere (…). Kanskje en idé eller straffer eller bøter kan vurderes, sier L. Buinskait.
Foreningen samler informasjonsportalene delfi.lt, 15min.lt, lrytas.lt, tv3.lt, madeinvilnius.lt. ve.lt, kaunas.kasvyksta.lt, tipolius.lt.
Gjengivelse av BNS-informasjon i media er forbudt i media og på nettsider uten samtykke fra UAB «BNS».
Velg selskapene og emnene som interesserer deg. kilder.
«Twitter Practitioner. Beer Evangelist. Freelance Gamer. Introvert. Bacon Lover. Webaholic.»