Mens Danmark allerede har bestemt at barn i alderen 12 til 15 år skal vaksineres for å øke offentlig immunitet og forhindre belastninger på forhånd, har den norske regjeringen ikke hastverk med å gjøre det samme.
«Vaksinasjon av barn er ikke en nødvendig forutsetning for å komme tilbake til et normalt liv», forsikrer helseminister Bentas Høie.
Folkehelseinstituttet (FHI) har nedsatt en egen arbeidsgruppe om saken, men avgjørelsen kan også måtte vente.
– Vaksinasjon av befolkningen under 18 år vil uansett bare være aktuelt når eldre er vaksinert. Derfor mener vi ikke det er nødvendig å ta en forhastet beslutning, i hvert fall ikke for befolkningen under 16 år.
Vaksinering av barn er et av de største dilemmaene land står overfor, ettersom barn har mindre sannsynlighet for å få en alvorlig form for koronaviruset. Fordelene med vaksiner for barn må veies opp mot deres risiko. Det er absolutt også nødvendig å vurdere risikoen for at dersom barn ikke vaksineres, oppnås ikke offentlig immunitet, og hvis viruset ikke slutter å spre seg, kan det være farlig.
Det siste vaksinasjonsskjemaet til Folkehelseinstituttet spår at alle norske innbyggere skal ha mulighet til å få den første dosen innen august og den andre dosen innen september, når barna kommer tilbake til skolen etter ferien.
«Vårt mål er i hovedsak å la skoler operere så normalt som mulig innen høsten. Eksemplet med Israel viser at når et stort antall voksne blir vaksinert, reduseres antallet infeksjoner blant barn. Så mye viser at virus sprer seg ikke like intenst blant barn, forklarer B. Høie.
Ifølge helseministeren vil situasjonen bli overvåket og evaluert til høsten dersom antallet infeksjoner blant uvaksinerte skoleelever øker. Men mye vil avhenge av hvordan viruset sprer seg i en slik sammenheng.
Dersom det besluttes å vaksinere de yngste, vil dette trolig starte med 16-18 åringer, bemerker B. Høie. Etter det vil det sannsynligvis bli tatt en avgjørelse angående de yngre.
«Vi søker ikke å vaksinere av hensyn til generell sikkerhet. Vi vil ønske å vaksinere barn hvis vi ser fordelene med en slik beslutning for dem Hvis vaksinasjon av barn blir godkjent, vil vi ikke gjøre det automatisk – bare hvis det virkelig er nødvendig, understreket B. Høie.
Derfor vil i prinsippet skoleåret starte først og situasjonen vurderes, med mindre noe klarere blir klart basert på erfaringer fra andre land.
– Heldigvis er situasjonen annerledes i andre land, så vi kan lære mye av erfaringene fra land som Israel eller Storbritannia, som allerede har vaksinert en stor del av befolkningen veldig tidlig, forklarer helseministeren.
B. Høie minner om at NFHI og regjeringen hele tiden overvåker situasjonen i andre land og søker å ta lærdom av deres erfaringer.
«Vi må hele tiden veie fordelene med vaksinen opp mot risikoen ved å vaksinere barn og mulige alternativer. Det er klart at hvis virussituasjonen utvikler seg på en slik måte at det påvirker barns utdanning, hvis de ikke er vaksinert og det er trygt. å vaksinere barn, vil vi ta en slik beslutning», forklarer B. Høie.
Ministeren la imidlertid til at dersom driften av skolene forblir trygg og virusnivået der er under kontroll, som i tilfellet med sesonginfluensa, vil det være mindre behov for å vaksinere barn.
Utarbeidet etter vg.no.
Likte du det? Ta deg tid til å støtte Inga Kazakevičiūtė på Patreon!
sfgdfg
«Extreme zombie guru. Avid web lover. Passionate beer fanatic. Subtly charming organizer. Typical coffee ninja.»
